Første oppgavesvar uke 28:
Å snu på skillingen...
Å spare er både lett og vanskelig.
For når er man bare sparsommelig, og når er man knepen, gnien eller direkte gjerrig? - og i den andre ytterkanten, når er man raus og spandabel og når er man et ødeland - som en full sjømann på landlov?
Hmmm....
Dermed kan det som er
gode sparetips for noen, være noe helt annet for en annen. Kanskje du syns jeg er knepen? Eller kanskje du syns jeg er kjempelur?
Plasttuber
Jeg klipper for eksempel over alle plast-tuber på midten, når de kjennes tomme ut og jeg ikke får tynt noe mer ut av dem. Da dukker det gjerne opp innhold nok til ei hel uke til. Er det tannkrem, er jo besparelsen begrensa, men er det for eksempel en dyr bodylotion jeg fikk i gave, ja, så varer jo den nytelsen enda litt lenger :-)
Og den tomme tuben går selvsagt, ren og fin,
i plast-emballasje-avfallet - og til gjenvinning...
Mat
Visste du at 25% av den maten som blir solgt i butikken, blir kasta, hjemme hos de som har kjøpt den. Og så klager folk over at mat er dyrt! Merkelig. Her må det jo være enkelt å
spare.
FIRE ENKLE TRIKS for å slippe å kaste mat:
1. Lag en middagsplan og beregn mengdene du trenger av ulike råvarer. Legg inn en restemiddag.
2. Skriv handleliste.
3. Spis en blings eller to rett før du går i butikken. Når du er mett, er det mye lettere å motstå fristelser.
4. Hold oversikt i kjøleskapet - en boks eller et brett til pålegg og en egen hylle til rester hjelper veldig.
Klær mmm
- Pappaaa, jeg bare mååå ha nye ...!
- Stønn, javelda... hvor mye må du ha??
Hørt den før??
Vårt sparetips når det gjelder klær, handler om bevisstgjøring. Både om økonomi og økologi. Våre
tenåringer fikk ansvar for sitt eget budsjett fra 15-års-alderen. Ikke mat og vintersko og sånt, men klær, toalettsaker, sminke, mobilregningen, kinobilletter og andre lommepengeprioriteringer.
Det var ikke så vanskelig. Vi satte oss ned sammen med femtenåringen, med en pc med et regneark og satte opp et budsjett. Gikk gjennom ting for ting, ganske detaljert: Hvor mye trenger du egentlig av undertøy, sokker, langbukser, osv...? Hvor lenge varer et plagg? Hva koster det? Hvor mye blir det i året?
Hvor ofte går du på kino, konsert...?
Litt etter litt kom tallene på bordet, ble summet sammen for et helt år og delt på tolv. Så mye
trenger du i måneden, utenom mat, hus, sko, vintertøy....
-Skal vi prøve dette?
- JA!
- Da må du føre regnskap også, ellers er det liten vits i å ha budsjett... (litt pekefinger, men det gikk!)
- Mmmm! Kan vi lage oppsettet nå, så har jeg det klart?
- og så må du prioritere... det betyr at å velge noe og samtidig er å velge bort noe annet.
-Jadajada, stønn! (ok, nok pekefinger for i dag..)
At dette
sparte oss voksne for ustyrlige utgifter og mye pes om penger, er åpenbart.
Men det
sparte også noe mer:
Det
sparte tenåringene for en del forbruk av tøys og tull, og de lærte at det kan være nødvendig å
spare ett sted fpr å kunne kjøpe noe annet.
Det
sparte også våre tenåringer fra å havne rett i gjeldsfella da de flytta ut. Det er viktigere.
... og la daleren gå...!
Men det som virkelig gjør innhogg i familiebudsjettet, er boutgiftene. Vi fant en løsning på det der med boutgiftene, som også gir oss en mulighet til å
spare på en måte som er viktig for oss, i alle fall. Vi flytta!
Denne løsningen kommer det mer om her etter hvert...