Energi

Fra Passivhus til Aktivhus

Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt

Å bruke lite er derfor et hovedmål. Det oppnår vi på flere måter:

  • Huset er planlagt med arealeffektive løsninger, dermed blir det mindre areal å varme opp.
  • Huset skal bli godt isolert, tettet og uten kuldebroer.
  • Tunge materialer magasinerer varme - og gir den langsomt fra seg igjen. Det gir mer stabil temperatur - ikke for varmt og ikke for kaldt.
  • Vi satser på energieffektive installasjoner både til belysning og hvitevarer



Vedvarende energi er bedre enn fossil energi

Sol og ved gir vedvarende energi, og utnyttingen av disse energikildene kan baseres på enkel teknologi som vi selv i stor grad kan ha kontroll over. 


ENERGI - høykvalitet vs. lavkvalitet

I driftsperioden for en bolig kan man dele energiforbruket inn i to hoveddeler: Energi til oppvarming - og resten. I første omgang vil vi her fokusere på behovet for oppvarming, av vann og bolig.

Behovet for oppvarming kan løses på mange måter, men i motsetning til andre behov, som lys, matlaging, radio osv., kan oppvarming i stor grad løses ved bruk av fornybare, passive og lavkvalitets energikilder. 
Lys, matlaging, radioer osv er - for alle praktiske formål i huset - normalt drevet av høykvalitetsenergi, det vil si elektrisk strøm. For det meste er strøm i Norge en fornybar ressurs, men som vi har erfart de siste årene, i perioder et begrenset gode med dertil hørende prising.

BOLIGOPPVARMING 

-  Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt

En mulighet for å redusere behovet for oppvarming er selvfølgelig å kle seg bedre innendørs i den kalde årstiden og akseptere lavere innetemperaturer. Det er ikke en av løsningene for oss. Vårt ønske om komfort er det samme som for et hvilket som helst hus. 
Det legges mye vekt på å kunne ta vare på den varmen som produseres i huset. Mennesker, elektriske apparater og oppvarmingssystemene gir varme. Jo mer man klarer å ta vare på, jo mindre må man tilføre.


o   Arealeffektivitet
I planleggingsfasen har vi tenkt nøye gjennom hva vi trenger plass til og hvordan vi kan utnytte plassen på best mulig måte. En mindre bolig trenger mindre energi til oppvarming og innebærer generelt mindre miljøbelastning gjennom hele livsløpet. Hovedrommet mot syd, dekker mange funksjoner, både kjøkken og oppholdsrom i ett. Soverommene er planlagt akkurat store nok, men heller ikke mer. Klimaskjermen mot nord rommer halvisolerte arealer til oppbevaring av saker og ting som ikke er i kontinuerlig bruk.

o   Isolasjon og konstruksjon.
Mye isolasjon er det første man tenker på ved passiv-/lavenergi-hus.
Yttervegger og tak i vårt hus er godt isolert, og ytterveggene består to uavhengige lag, 35cm og 10 cm. Det legges stor vekt på unngå kuldebroer.
Grunnen og ca en meter utenfor sålen er isolert med Lecakuler
Vinduer, som er et svakt punkt i varmesammenheng, har svært lav U-verdi, 0,7, noe som bidrar til å redusere varmetapet.

o   Tunge materialer
Tunge materialer, betong i etasjeskille, jordsteinvegg i hovedrommet i hovedetasjen og et tykt lag med gipsplater i takene fungerer som varmelagre/buffere som tar opp og lagrer og avgir varme.

o   Redusert behov for utlufting
Naturlig ventilasjon og et bevisst valg av naturlige, lavemitterende materialer, bidrar til et redusert behov for luftutskifting. Hygroskopiske materialer og diffusjonsåpne overflater bidrar til å regulere luftfuktigheten og trekker dermed i samme retning.

o   Form
Huset er plassert med hovedfasaden sørover, med oppholds-rommene sørvendt og soverom nordvendt. På nordveggen er det utvendige boder som fungerer som en klimaskjerm.  
Huset har en stor sørvendt takflate som egner seg til solfangere.

-    Sol og varme

Sola gir helt gratis, vedvarende varme. Vi vil bruke solvarme både aktivt og passivt.
o   Aktivt
Vi vil aktivt ”fange” solenergi med solfangerne. Disse vil bidra til oppvarming til badene som har vannbåren varme. Vi vil også gjøre klart for vannbåren varme i oppholdsrommet i hybelen i underetasjen. Solfangerne vil også varme opp forbruksvann.

o   Passivt
Med store sørvendte vinduer vil vi få en betydelig solinnstråling i hovedrommene. Denne vil bli lagret i de tunge materialene og avgis over tid.

-   Hyggelig med peis

Vi har ønsket å ha en vedovn i huset ut fra flere ulike hensyn:
o   Det er hyggelig med vedovn.
o   Det blir helt sikkert varmt!
o   En vedovn er en god "backup"-løsning i det kalde nord, dersom andre energikilder svikter.

I forbindelse med lavenergihus reiser det enkelte problemstillinger, bla. at det kan være en utfordring å finne en vedovn som gir lite nok varme til rommet den står i. En løsning på dette er vedovn med vannkappe som kan lede mesteparten av varmen inn i et varmelager, slik at vi senere kan utnytte varmen ut fra dette. Dette lar seg fint kombinere med solfangeranlegget.
I første omgang bygger vi pipe og lager tilluftskanal for ovnen, men vi vil trolig vente med å installere ovn til vi får noe erfaring med huset ”i drift”.

-  Resten

Ulempen med solenergien er at den ikke er tilgjengelig når man trenger den som mest, om vinteren. Energibehov utover det som kan dekkes med solenergi og evt. med ved, vil måtte produseres med elektrisitet. Det er ulike måter å løse dette på: bl.a. lokale panelovner og et elektrisk varmeelement i varmelageret. Vi forventer uansett en kraftig reduksjon i elektrisitetsforbruket i forhold til et mer standard hus. Dette vil selvsagt bli målt og analysert når huset er i drift. Her kan du se live data fra et solfangeranlegg fra ASV som står i Asker.


VANNOPPVARMING

Som for boligoppvarming vil vi løse vannoppvarmingen på flere måter. Våre ideer fanges til dels opp i skissen for ASV-Solar sitt system 8:

-          Solfangere leverer varme til en akkumulatortank
-          Varmtvann til forbruk og vannvarme forvarmes via varmeveksler til varmtvannsbereder og gulvvarme.
-          Vedovn med vannkappe kan akkumulere varme til akkumulatortanken
-          Vi vurderer å gjenvinne varmen i gråvannet med en OsoES120, eller direkte fra dusjene med egne varmevekslere:  www.miljodusj.no
-          Det vi ikke klarer å produsere ved hjelp av solfangerne og ved, må vi produsere ved hjelp av elektrisitet.


ANNEN ENERGIBRUK

Denne delen er ikke planlagt i detalj enda, men vi ser for oss flere muligheter.
·         LED it be
Energigjerrig belysning, LED TV med mer vil nok komme i tur og orden, men vi vil i utgangspunktet bruke en del utstyr vi har, både av privat- og ressursøkonomiske grunner. Det mest økonomiske i alle henseende, er som regel å la være å kjøpe nytt.

·         Hot, hot, hot
Ved nyanskaffelser av vaskemaskin og oppvaskmaskin, vil vi se på muligheten for å kunne skaffe maskiner som kan ta inn varmt vann direkte. Dette vil være energibesparende for oss da vi store deler av året vil ha tilgang på ”gratis” varmtvann fra solfangeranlegget.

·         Do not tumble dry
På østveggen blir det et skjermet uterom, rett utenfor vaskerommet. Der skal vi bl.a. ha en tørkeplass. Dette minsker behovet for bruk av tørketrommel, vi får fukten ut av huset og god lukt inn i tøyet. Og det forbruker ingen energi.


INTO THE FUTURE ...

Det ser dessverre ikke ut til å være lønnsomt enda, men i en fremtid med høyere strømpriser, lavere kostnader på solcellepanel og mulighet for å levere strøm til nettet, kan vi selge takskiferen og fylle resten av taket med solceller.