tirsdag 31. januar 2012

Dører - et kapittel for seg


Vi lovte å komme tilbake til dører. Vi trodde at de skulle komme i uke 2. Vi trodde at de ble produsert hos NorDan i Egersund. Så feil kan man ta.

T-T-T
De er blitt produsert i Polen. De skulle ha vært sendt derfra i uke 2. De ble sendt i uke 3 - en eller annen gang. Første gang de dukket opp på sporinga hos Schenker var torsdag i uke 3 kl 11.33. Så i Kristiansand morgenen etter, men å få dem levert hit, 30 minutters kjøring unna (nærmere Oslo) samme dag? Åneida, så lett er det nok ikke.
Ser ut til at vi må belage oss på at ytterdørene, som iflg avtalen skal leveres fra fabrikk i uke 6, kanskje er framme hos oss sånn et par uker seinere? T-T-T - ting tar tid - det har vi vel snart lært.
Men bra skal de være, i det minste. Svanemerket og med passivstandard.

Ei dør er ei dør, liksom?
Glem det!
Dører er ikke en enkel ting.
En ting er størrelser, design og farger, der utvalget er tilnærmet uendelig. Det samme gjelder U-verdier og ikke minst produsenter og leverandører.
Utseendemessig er ikke variasjonen så stor. Alt fra speildører med koselig krimskrams til stramme hypermoderne designdører. Mye av det samme går igjen overalt:

GLATTE FYLLINGSDØRER
Klikk for å se utvalget 
GLATTE
FYLLINGSDØRER

også glassdører
PROFILFRESTE DØRER
Klikk for å se utvalget 

PROFILFRESTE
DØRER

også glassdører
FORMPRESSEDE DØRER
Klikk for å se utvalget 
FORMPRESSEDE
DØRER

også glassdører
FYLLINGSDØRER
Klikk for å se utvalget 
FYLLINGSDØRER
FURU, BJØRK

også glassdører
FYLLINGSDØR MALT
Klikk for å se utvalget 
FYLLINGDØRER
MALTE

også glassdører
GLATTE LETTDØRER
Klikk for å se utvalget 


GLATTE
LETTDØRER
også glassdører 


Så går du bare etter utseende, er det forholdsvis enkelt å finne noe. Hvis du bare klarer å velge.

Men inni, da?
Men er det så mye galt med dører også nå, da? Dessverre, ja. Og mesteparten av det syns ikke. Det er inni.
Materialer er en ting. Det får man oftest vite: Tre, fiberplater, plast. Men limtyper, malingtyper, impregnering og isolasjonsmaterialer, ... og altså miljøgifter - her også.
Hva er brukt her og hva er brukt der? Det sier de ikke så mye om, de fleste, og ikke alle vet så mye heller, selv om mange produsenter faktisk anstrenger seg for å lage gode og miljøvennlige produkter.
Noen lager også dører av PVC, polyvinylclorid, altså plast, som er såkalt "vedlikeholdsfritt", så lenge det varer. Det dumme er at PVC hører til blant de verste miljøgift-kildene vi har og er en viktig del av et økende avfallsproblem mange steder i verden.
Mer om hvorfor vi (og heller ikke NorDan) syns PVC-i vinduer og dører er noen god idé, finner du her.

"Et problem"
Det som oftest går igjen, er dette: Omtrent alt fra lette, "formpressa" dører til solide "heltre"-dører, inneholder i de aller fleste tilfeller limstoffer som avgasser over lang tid og og isolasjonsmaterialer (gjelder spesielt ytterdører) som er brannfarlige og må tilsettes flammehemmende stoffer, oftest bromerte flammehemmere, som heller ikke er særlig sunne. Verken for oss eller for naturmiljøet, der stoffene før eller siden havner. For ikke å snakke om for de som produserer dem...
Vi prøvde å finne ut av det. Hva slags dører skal vi ha, når vi helst ikke vil ha for mye suspekt kjemi inn i huset? Hva slags dører utvendig, og hva slags dører inne. Hjææælp!
Vi spurte også litt rundt blant folk med erfaring fra miljøhusbygging. - Nei, dører er et problem. Da så...

Det vi ikke ser - avgassing
Både plater og limstoffer som vanligvis brukes, for ikke å snakke om de aller fleste typer maling, inneholder dessverre mye forskjellig som ikke er særlig sunt, selv om det ser pent ut.
En del er blitt bedre i de senere årene. Men nylig har man oppdaget at såkalt "luktfri og miljøvennlig" maling, altså maling som bare inneholder "luktfrie" løsemidler, kan være årsaken til fenomenet "Heksesot". "Luktfrie" betyr bare at løsemidlene i malingen er tungt flyktige, det vil si at de avgir så lite lukt (= sansbare gasser) av gangen at vi ikke merker det. Til gjengjeld avgir de løsemidlene over lang tid, mens du bor der og ikke merker noen ting. Dessverre er det slik at det man ikke vet, kan man faktisk ha vondt av. Vi kommer nok helt sikkert tilbake til dette seinere.

Prøv syltetøyglass-testen
Hvis du vil sjekke om et materiale avgir luktbare stoffer, kan du ta en liten bit og legge i et helt rent, tomt glass med tett skrulokk. La det stå i romtemp et par dager og stikk nesa nedi idet du åpner glasset. Da kjenner du om det er fin, ren luft nedi der, eller ikke.

Heltre - umalt og uten dilldall - hurra
Men altså innedører. Mest mulig rene, enkle heltredører var det vi ønsket oss. Einar hos Nidelven bruk var elskverdigheten selv. Ringte produsenter og sjekket, hva er inni her og hva er inni der og kan dere lage disse dørene av heltre furu uten maling på?
Og jammen fikk han napp også: Vennesla Trevare her på Agder, kunne lage ubehandlete, dvs umalte, heltre furudører med en enkel ramme, med en eneste hel fylling inni, uten speiler, profiler og dilldall, akkurat slik vi gjerne vil ha dem. De kunne også opplyse at de bruker et trelim som ikke er merkepliktig, dvs at det ikke inneholder miljø- eller helsefarlige stoffer. Supert. Sånne vil vi ha. Nå står de visstnok klare til avhenting når vi bare kommer så langt at de skal på plass inne.
Men hvorfor vil vi ikke ha freste profiler og koselige krummelurer? Den viktigste grunnen er at de samler støv. Og ingen av oss er noe spesielt glade i å tørke støv. Derfor prøver vi å redusere mengden støvsamlere. Så kan vi bruke tid og krefter på morsommere ting. Men sånt er selvsagt en smakssak.

Svensk miljøprofil
Til bodene ute får vi umalte dører av seintvokst furu fra svenske furumoer. De også blir levert av Nidelven Bruk og produsert av Furuhälls Snickeri.
Furuhälls gir også en skikkelig detaljert miljødeklarering. Mye bedre enn noe vi har sett lett tilgjengelig fra nen norsk leverandør.
Svenskene er mer bevisste på sånt enn de fleste her på berget, dessverre. Her er det flere norske produsenter som kunne ha noe å lære.



Passive verandadører med Svane
Like imøtekommende som Einar hos Nidelven, var salgskonsulent Hanne Knutsen hos NorDan. Ikke bare fikset hun ekstra kjapp levering av våre passiv-standard vinduer i høst, med U-verdi på 0,7 (det betyr at omtrent ikke'no varme slipper ut gjennom dem), men hun kunne også fortelle oss at NorDan nå har lansert svanemerkete verandadører i NTech Passiv-standard, altså verandadører med like lav U-verdi.
Dermed kunne vi erstatte våre planlagte doble verandadører, med enkle dører, med stor glassflate som gir godt med lys inn og samtidig sparer vi både plass og litt penger.
Mer funksjonelt blir det også.
Og denne uka kom de endelig, de etterlengtede verandadørene.
Denne skal komme i vestveggen, ut til terrassen der. Den må bare stå inne og vente litt til det er klart for å få satt den på plass.


Men noen av verandadørene er kommet på plass nå, og de er blitt stappet rundt med ekodrev. Ikke no' skumgreier her heller, nei. For eksempel denne som fører ut til lufteverandaen og bodene oppe på nordsida av huset.
Selv om det fortsatt gjenstår en del her, som å få på plass det innerste laget av de doble veggene og utforingen rundt døra, syns vi det blir fint, vi!



søndag 22. januar 2012

Gift eller ikke gift?


Denne uka arrangerte Klif (Klima og forurensningsdirektoratet) Miljøgiftkonferansen 2012. Et lite øyeblikk var spørsmålet til og med på morgennyhetene: Er det nå så sunt med denne cocktailen av giftstoffer som vi får i oss gjennom feks mat og kosmetikk? Selv Forskningsrådet har begynt å stille spørsmål om dette.

Undervurdert cocktail
VKM - Vitenskapskomiteen for mattrygghet - har avvist at dette er noe problem her hos oss, men danske miljø- og mat-myndigheter nå tar problemstillingen alvorlig, og danske forskere på området sier i klartekst at problemstillingen har vært undervurdert.
Miljøgiftkonferansen 2012 påpekte Klif-direktør Ellen Hambro bl.a. at det er koster veldig mye mer å forsøke å rydde opp i et miljøgiftproblem etter at stoffene er sluppet ut, enn det koster å forhindre at stoffene havner i miljøet i første omgang. Konferansen hadde et omfattende program og hele konferansen ble overført via nett-TV. Foredragene fra konferansen finner du her.

Bygge uten?
Vi prøver å klare å bygge dette huset uten miljøgifter. Det er ikke bare enkelt. Det er faktisk et helt detektivarbeid å finne giftfrie produkter som er brukbare for profesjonelle håndverkere. Denne uka er det himlingen det gjelder. 

Vi har om lag 90 kvadratmeter skråhimling i hoveddelen av huset, dvs i stue-kjøkken-rommet mot syd i hovedetasjen og i kontor- og soverommene oppe i den halve loftsetasjen.
Hele skråhimlingen er nå kledd med to lag med Fermacell fibergips fra Hunton, valgt for å få god fukt- og temperaturregulering. Det er spesielt viktig når vi har så god isolasjon, tilsvarende passivhus-standard. Det har vist seg at mer konvensjonelle passivhus kan ha problemer med overoppheting om sommeren.
Fibergipsen er tung, ca 35 kg til sammen pr m2 i 3 cm tykkelse (to lag plater). Den er også svært hard og mye mer solid enn vanlige gipsplater. For å få platene til å bli hengende i taket trengs skruer. Mange skruer. Og Fermacell-platene var heller ikke helt enkle å skru i, særlig ikke i det andre fibergips-laget. Etter en del prøving og feiling, med skruer som røyk og driller som dro for fort, fant flinke Hemato-håndverkere ut av det. De sterkeste skruene de kunne få tak i og nye driller måtte til, likevel gikk skruene varme, bokstavelig talt.
Men nå henger i alle fall Fibergips-platene fast i himlingen. I en usannsynlig mengde skruer.
Tett i tett.
Derfor ser hele takflaten nå ut sånn som på bildet: Solid, men ikke spesielt pent...

Sparkel og maling
For å ivareta gipsens evne til temp- og fuktregulering må vi ha diffusjonsåpne overflater. Da kan vi ikke sparkle og male med hva som helst. Hele flaten skal til slutt males med Keim Ecosil silikatmaling som er helt diffusjonsåpen og helt uten giftstoffer.
Siden flaten er så stor kan vi ikke klare å få gjort jobben selv. Derfor har vi funnet et malerfirma som kan påta seg jobben. De må bruke en sparkel som kan påføres med sparkelsprøyte.
Vi har ringt og mast og spurt, og forhandlere har ringt og mast og spurt. Og vi har søkt og lest mange steder. Kan vel si såpass som at det ikke var helt enkelt å finne en egnet sparkelmasse som gir en giftfri og diffusjonsåpen og overflate. Mye er ufullstendig deklarert, men likevel, ut fra det som faktisk står, er det utvilsomt at de inneholder rikelig med miljøgifter.
Fermacell har en gipssparkel som skal være grei, dvs den inneholder bare gips, men den må påføres for hånd. Dermed er den utelukket for vår himling. Alle ordinære sparkelmasser, selv de det står eco eller øko eller hvasomhelst sånt på, inneholder uakseptable mengder av acrylater, polymerer, biocider og andre stoffer som vil gi avgassinger vi ikke vil ha.
Men malingsleverandøren som har Keim Silikatmaling, STS-surface har en sprøytbar sparkelmasse, basert på dolomitt (en naturlig kalkholdig bergart) som skal være diffusjonsåpen. Vi venter nå bare på svar fra produsenten i Tyskland på hva mer den inneholder og håper det er greie stoffer.

I sirkulasjon
Både fra forbrukere og fra myndighetshold begynner det å settes spørsmål ved giftbruken i mat- og annen vare-produksjon. Hormonhermere i leker, kosmetikk og klær er forbrukerne også begynt å bli mer oppmerksomme på, men fortsatt finnes det miljøgifter i veldig mye av det vi putter inn i husene våre for at de skal se fine ut. Avgassene fra disse stoffene puster vi i årevis, de vaskes ut av regn og rengjøring og kommer etter hvert ut i jorda og i vannet - og derfra tilbake til oss igjen.
Det beste ville derfor helt åpenbart være å unngå å bruke dem.
Så hvorfor skal det være så himla vanskelig å slippe unna giftstoffene, selv for oss som virkelig prøver?

PS. Det finnes noe som heter naturmaling. Flere leverandører, bl.a denne, som har nettbutikk.
Mens jeg holdt på med dette blogginnlegget kom det inn en mail med tilbud om et kort innførings-kurs i en gammel teknikk for helt økologisk overflatebehandling av uorganiske overflater: Tadelakt og stucco lustro, teknikker som bl.a. er mye brukt i Marokko og som nok vil komme mer og mer her hjemme. Jeg har meldt meg på. Og om du er interessert: Det er fortsatt ledige plasser!

Mer info finner du feks her: http://www.pib.no/
og her: http://www.byggemiljo.no/getfile.php/Filer/Publikasjoner/Materialvurderingsliste%20revidert%20januar%202011.pdf 
og her: http://www.bioliv.no/

søndag 15. januar 2012

Utearbeid i januar

Byggevennlig vinter
Vi har det ikke så galt her på Sørlandskysten i år. Bare et lite snev av vinter til nå, men ikke engang såpass at de nye, blanke snøfangerne på klimaskjerm-taket på nordsida av huset gjorde noen nytte.
Måtte det vare riktig lenge...

Naturell aluminium er enkelt og greit - det er solid og varig, sparer miljøbelastningen ved brennlakkering (som ellers er vanlig) og metallet kan enkelt gjenbrukes når beslag og takrenner måtte være modne for utskifting.
Viktige detaljer
Og etter et par dager var det mildvær igjen og snekker-gutta kunne fortsette å montere stående kledning på den øverste delen av nordveggen. God lufting med minst 10 mm mellom underliggerne og beslag - også her i naturell aluminium - fra blikkenslageren, skal gjøre overgangen mellom vegg og takk både tett og luftig nok.

Metall-netting oppunder taket håper vi skal henvise boligsøkende småfugl til trær og fuglekasser i hagen, i stedet for campering oppunder og inni taket vårt. Vi får heller sørge for et godt utvalg alternative bosteder for både fugl og flaggermus.
De er gode hjelpere i hagen - gjør en god jobb med å holde skadeinsekter i sjakk.

Ikke så galt å være snekker og jobbe ute når januarsola gir 4-5 varmegrader.
Vindusdetaljer, metallnetting oppunder takutstikket og så overliggerne på kledningen kom på plass tidlig denne uka.











 

Naturlig impregnering
Her kommer verandagulvet på vår lille frokostveranda utenfor kjøkkenet. Gulvet legges av solid furu-kjerneved fra vår lokale sag på Skiftenes som satser på levering av kortreist og miljøvennlig kvalitetsvirke som dette.
Vi har valgt kjernevirke i stedet for å bruke såkalte "terrassebord", som gjerne lages av billigste sort tre som er trykkimpregnert med kobber-impregnering. Slike terrassebord brukes ofte som lokke-vare av byggvare-kjedene om våren. Bruk av kobberimpregnert virke, kom som erstatning da CCA-impregnering (kobber, krom og arsen) ble forbudt, men det er langt fra harmløst. Derfor vil vi ikke bruke det.
Kjerneved derimot er naturlig impregnert av treets egne harpiksstoffer. Veden er hard og ganske tung og vil vare lenge.

"Terrassebord" blir spesialavfall
Kobberimpregnering fører til miljøproblemer på flere måter: 25-30 prosent av metall-saltene vaskes ut over tid - dette er giftig for vannlevende organismer. Slike organismer er bl.a. viktige for et levende jordsmonn.
I en framtidig avfallsfase skaper det også problemer - bl.a med utslipp av klorerte dioksiner ved ukontrollert forbrenning. Derfor må også kobberimpregnert virke leveres inn som spesialavfall.
Her kan du lese mer om trevirke, holdbarhet og miljømerking.

Finsnekring i hjørnet her også. Og etterhvert kom også rekkverket rundt verandaen på plass. Furu-kjerneved i det også.

Snart dører og vårsol
Så langt som dette er vi kommet utvendig til nå. Snart er det klart for å innvie frokostverandaen i vårsola.

Til uka kommer endelig verandadørene og kjellerdøra. De skal være underveis fra NorDan-fabrikken i Egersund og er lovt levert her på mandag.
Dører er sannelig et kapittel for seg. Mer om det neste uke.

søndag 8. januar 2012

I gang igjen - Godt nytt år!


Før jul rakk snekkerne å få opp vindtett-platene på bodveggene. De fikk også satt inn ei dør inn til hybelen, nede (Den kom på plass dagen etter at bildet ble tatt...). Kjellerdøra ble tettet igjen med Termoträ-sekker, og de fikk begynt å legge skifer på bod-taket. Og snøen forsvant igjen i løpet av jula. Vi er glade for å slippe å måke!

Klimaskjerm
De uisolerte bodene som bygges i to etasjer på nordsida vil fungere som en klimaskjerm, det vil si at de skjermer resten av huset mot kalde vinder fra nord. Særlig nordøsten kan være ganske bitende her vinterstid, selv om huset ligger ganske lunt til.

Klimaskjerm-bodene skal ha stående kledning av typen "omvendt lektekledning" - dvs de breieste kledningsbordene blir overliggere på smale underliggere.
Denne uka er bodveggene blitt lektet ut med vannrette lekter utenpå klemlistene som holder vindtettplatene. Utlektingen gir både feste for kledningen og god lufting under kledningen. Neste uke kommer bod-vinduene fra glassmesteren på Hisøy. Bodene skal nemlig få en håndfull små lufte-vinduer, som blir spredd pent utover veggen. Dermed sikrer vi gode luftemuligheter i bodene og samtidig unngår vi at det blir en altfor massivt utseende vegg, selv om huset blir ganske lukket mot nord. Mer om det neste uke. 


Tetting med Tyvek og ekodrev
Nede i hybelen er det ferdig tettet rundt alle vinduene med cellulose-fiber-tettingen ekodrev, før de dekkes med et lag Tyvek-duk.
Siden vi ikke bruker det vanlige tetteskummet som sprøytes inn fra boks, må vi være ekstra nøye med å stappe godt med Ekodrev inn i alle de smale sprekkene, der vi ikke kommer til med Termoträ. Trekk rundt vinduene vil vi ikke ha.



Mer besøk
Denne uka kom tolv av byggfagstudentene ved Sørlandets Fagskole, med  sin lærer Sølvi Strømme i spissen, på besøk til oss igjen. De ville gjerne se mer på huset - spesielt isolasjonen med Termoträ og måten det er blitt gjort på. Byggeplassansvarlig tømrer Øyvind Sønderland  og vi selv brukte en times tid på å forklare og svare på spørsmål. Det er også en del av jobben, når man bygger et hus som dette, og vi er glade for interessen fra byggebransjen.



Mer vegg
Veggene og vinduskarmene er blitt kledd med Tyvek-duk. Den er diffusjonsåpen, men vindtett.
Innafor dette skal det så komme enda et 10 cm-lag med vegg. Øverst i denne delen av veggen kommer el-kanalen, en vannrett kanal der alle elektriske ledninger skal legges. Også dette indre laget av veggen skal isoleres med Termoträ, før panelet kommer på plass.

En uforutsett kamel  
Enda en liten kamel dukket uventet opp denne uka. Gulvet i gangen og kjøkkenet måtte avrettes, siden Leca-planken som utgjør brannskille mot hybelen og samtidig gir uorganisk gulv-konstruksjon i våtrommene, gir et altfor ujevnt underlag å legge tregulv på, slik vi gjerne vil ha i kjøkken og stue. Syns fliser blir for hardt å gå på her, og et så hardt gulv "spiser" også alt av glass og servise som kommer litt fort i nærheten av det...
Vi fant en akseptabel sementbasert avrettingsmasse, og trodde det var greit. Men for at massen skulle få feste på Leca-planken, måtte det brukes primer, og det er litt gufne greier, en akrylemulsjon, som inneholder ting vi slett ikke ønsker å ha i huset. Heldigvis dreier det seg om veldig små mengder og det kommer et tett lag oppå, så avgassing til innelufta blir neppe noe problem.
Vi hadde kanskje valgt en annen løsning, hvis vi hadde visst at slik primer måtte til for at vi skulle få tregulv her, men det visste vi ikke før jobben var gjort.
Dermed ble det enda en liten kamel å tygge på.
Ikke livretten vår, akkurat...