søndag 22. januar 2012

Gift eller ikke gift?


Denne uka arrangerte Klif (Klima og forurensningsdirektoratet) Miljøgiftkonferansen 2012. Et lite øyeblikk var spørsmålet til og med på morgennyhetene: Er det nå så sunt med denne cocktailen av giftstoffer som vi får i oss gjennom feks mat og kosmetikk? Selv Forskningsrådet har begynt å stille spørsmål om dette.

Undervurdert cocktail
VKM - Vitenskapskomiteen for mattrygghet - har avvist at dette er noe problem her hos oss, men danske miljø- og mat-myndigheter nå tar problemstillingen alvorlig, og danske forskere på området sier i klartekst at problemstillingen har vært undervurdert.
Miljøgiftkonferansen 2012 påpekte Klif-direktør Ellen Hambro bl.a. at det er koster veldig mye mer å forsøke å rydde opp i et miljøgiftproblem etter at stoffene er sluppet ut, enn det koster å forhindre at stoffene havner i miljøet i første omgang. Konferansen hadde et omfattende program og hele konferansen ble overført via nett-TV. Foredragene fra konferansen finner du her.

Bygge uten?
Vi prøver å klare å bygge dette huset uten miljøgifter. Det er ikke bare enkelt. Det er faktisk et helt detektivarbeid å finne giftfrie produkter som er brukbare for profesjonelle håndverkere. Denne uka er det himlingen det gjelder. 

Vi har om lag 90 kvadratmeter skråhimling i hoveddelen av huset, dvs i stue-kjøkken-rommet mot syd i hovedetasjen og i kontor- og soverommene oppe i den halve loftsetasjen.
Hele skråhimlingen er nå kledd med to lag med Fermacell fibergips fra Hunton, valgt for å få god fukt- og temperaturregulering. Det er spesielt viktig når vi har så god isolasjon, tilsvarende passivhus-standard. Det har vist seg at mer konvensjonelle passivhus kan ha problemer med overoppheting om sommeren.
Fibergipsen er tung, ca 35 kg til sammen pr m2 i 3 cm tykkelse (to lag plater). Den er også svært hard og mye mer solid enn vanlige gipsplater. For å få platene til å bli hengende i taket trengs skruer. Mange skruer. Og Fermacell-platene var heller ikke helt enkle å skru i, særlig ikke i det andre fibergips-laget. Etter en del prøving og feiling, med skruer som røyk og driller som dro for fort, fant flinke Hemato-håndverkere ut av det. De sterkeste skruene de kunne få tak i og nye driller måtte til, likevel gikk skruene varme, bokstavelig talt.
Men nå henger i alle fall Fibergips-platene fast i himlingen. I en usannsynlig mengde skruer.
Tett i tett.
Derfor ser hele takflaten nå ut sånn som på bildet: Solid, men ikke spesielt pent...

Sparkel og maling
For å ivareta gipsens evne til temp- og fuktregulering må vi ha diffusjonsåpne overflater. Da kan vi ikke sparkle og male med hva som helst. Hele flaten skal til slutt males med Keim Ecosil silikatmaling som er helt diffusjonsåpen og helt uten giftstoffer.
Siden flaten er så stor kan vi ikke klare å få gjort jobben selv. Derfor har vi funnet et malerfirma som kan påta seg jobben. De må bruke en sparkel som kan påføres med sparkelsprøyte.
Vi har ringt og mast og spurt, og forhandlere har ringt og mast og spurt. Og vi har søkt og lest mange steder. Kan vel si såpass som at det ikke var helt enkelt å finne en egnet sparkelmasse som gir en giftfri og diffusjonsåpen og overflate. Mye er ufullstendig deklarert, men likevel, ut fra det som faktisk står, er det utvilsomt at de inneholder rikelig med miljøgifter.
Fermacell har en gipssparkel som skal være grei, dvs den inneholder bare gips, men den må påføres for hånd. Dermed er den utelukket for vår himling. Alle ordinære sparkelmasser, selv de det står eco eller øko eller hvasomhelst sånt på, inneholder uakseptable mengder av acrylater, polymerer, biocider og andre stoffer som vil gi avgassinger vi ikke vil ha.
Men malingsleverandøren som har Keim Silikatmaling, STS-surface har en sprøytbar sparkelmasse, basert på dolomitt (en naturlig kalkholdig bergart) som skal være diffusjonsåpen. Vi venter nå bare på svar fra produsenten i Tyskland på hva mer den inneholder og håper det er greie stoffer.

I sirkulasjon
Både fra forbrukere og fra myndighetshold begynner det å settes spørsmål ved giftbruken i mat- og annen vare-produksjon. Hormonhermere i leker, kosmetikk og klær er forbrukerne også begynt å bli mer oppmerksomme på, men fortsatt finnes det miljøgifter i veldig mye av det vi putter inn i husene våre for at de skal se fine ut. Avgassene fra disse stoffene puster vi i årevis, de vaskes ut av regn og rengjøring og kommer etter hvert ut i jorda og i vannet - og derfra tilbake til oss igjen.
Det beste ville derfor helt åpenbart være å unngå å bruke dem.
Så hvorfor skal det være så himla vanskelig å slippe unna giftstoffene, selv for oss som virkelig prøver?

PS. Det finnes noe som heter naturmaling. Flere leverandører, bl.a denne, som har nettbutikk.
Mens jeg holdt på med dette blogginnlegget kom det inn en mail med tilbud om et kort innførings-kurs i en gammel teknikk for helt økologisk overflatebehandling av uorganiske overflater: Tadelakt og stucco lustro, teknikker som bl.a. er mye brukt i Marokko og som nok vil komme mer og mer her hjemme. Jeg har meldt meg på. Og om du er interessert: Det er fortsatt ledige plasser!

Mer info finner du feks her: http://www.pib.no/
og her: http://www.byggemiljo.no/getfile.php/Filer/Publikasjoner/Materialvurderingsliste%20revidert%20januar%202011.pdf 
og her: http://www.bioliv.no/

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar