lørdag 11. juli 2020

Stort nok



Vi får av og til spørsmål om prisen pr kvadratmeter. Vi har rett og slett ikke regnet på det, så vi vet ikke helt.
Men det vi vet, er at vi nok kunne fått en del flere kvadratmeter hus for den summen vi har investert, eller vi kunne fått samme antall kvadratmeter for en lavere pris.
Vi valgte altså litt annerledes.

Pris pr år

Prisen for å bo er selvsagt interessant. Vi er ikke stinne av gryn, vi heller. Men samtidig vet vi at det er forskjell på investeringer og forbruk. Vårt hus er i stor grad en investering som vil redusere beboernes forbruk i hele husets levetid.
Og levetiden er lang for dette huset. Lenger enn vår.

Vare lenge

Gjennomtenkt, solid og høy kvalitet både i valgte løsninger, i materialer og i krav til utførelse, gir lang levetid. Det er en viktig del av det økologiske aspektet - huset skal vare lenge uten å trenge omfattende vedlikehold eller rehabilitering. Fordelt på husets levetid, regner vi med at prisen ikke blir så gal.
Men foreløpig er det dessverre ikke privatøkonomisk lønnsomt å bygge økologisk og energiøkonomisk bærekraftig. Det er dumt, for det betyr at færre vil velge å prioritere det, selv om det høyst sannsynlig er samfunnsøkonomisk lønnsomt. For den enkelte vil det også være lønnsomt over tid. For oss har det også en verdi her og nå å vite at huset holder lenge, uten omfattende behov for oppgraderinger og vedlikehold.

Kvadratmeter og kvadratmeter 

Dessuten, begrepet "pris pr kvadratmeter", hva sier nå egentlig det?
En kvadratmeter ferdig innredet bad koster vesentlig mer enn en kvadratmeter stuegulv eller loftsbod. Og selv stuegulvet kunne vi laget billigere, ingen tvil om det.
Bygger man mange kvadratmeter av den aller billigste sorten, går selvsagt samlet pris pr kvadratmeter ned. Samtidig kan en ekstra kvadratmeter bad bidra vesentlig mer til livskvaliteten enn en ekstra stue-kvadratmeter, hvis ikke slottsball o.l. er noe man har sterkt behov for.

Kvalitet og levetid

Vi ønsket oss heller plass til badekar. Og vi ville ha bad med universell utforming. Derfor har vi et romslig bad.
Og vi ønsket oss et bad, og et hus, som holder lenge, med lav risiko for fuktskader og uten store kostnader til vedlikehold og oppgraderinger.
For at en vurdering av prisen skal gi mening, må prisen altså  fordeles både på kvadratmeternes formål og på husets kvalitet, vedlikeholdskostnader og levetid.
De som lever av å selge saker og ting, vil helst at vi ikke skal tenke noe særlig over sånt. For dem er nytt og moderne alltid bedre enn varig og tidløst.
Vi som forbrukere skal helst ikke kjenne til begrepet "nok", heller. Nok er et ord det er fort gjort å glemme her vi lever i "kjøpefest"-landet. Men er det sånn at mer alltid er bedre? Hvor mye er egentlig nok?

Med hybel i underetasjen og en halv andreetasje - huset er stort nok

Avtakende utbytteøkning

I økonomien er det noe som heter loven om avtakende utbytteøkning. Den gjelder også for hus, og da virker den sånn: Bor man veldig trangt, vil en ekstra kvadratmeter bety mye og ha stor verdi. Man får stort utbytte for hver ekstra kvadratmeter. Men i mange av de eneboligene som bygges i dag, vil en kvadratmeter ekstra bety ganske lite, fordi husene allerede er ganske romslige. Altså vil utbytteøkningen, tilleggsverdien, ved å få en ekstra kvadratmeter, bli mindre og mindre, jo større husene er. Til slutt bikker det kanskje til og med over, slik at ulempene ved å få mer areal, som man må holde varmt, reint og ryddig, blir større enn fordelen ved det ekstra arealet.

Tilskudd pr kvadratmeter

Ekstra dumt blir det da, at tilskudd til passivhus er knyttet opp mot nettopp antall kvadratmeter, sånn at jo flere kvadratmeter du planlegger, jo mer tilskudd får du.
Det mest bærekraftige er jo å redusere antall kvadratmeter pr person, og dermed redusere både energiforbruk og klimagass-utslipp. Den mest miljøvennlige energien - og materialene - er jo den som ikke blir brukt. Arealeffektive bygg burde derfor premieres, ikke som i dag komme dårligere ut enn de som ikke har prioritert å redusere arealet maksimalt.
Hovedrommet med kjøkken, spiseplass og stue, 37m2.

Miljømessig er det klart mest interessant å stille spørsmålet:

Hvor mye plass trenger vi, sånn egentlig?

Mange bor i dag svært romslig. Vi har selv en gang i tiden bodd i et hus på ca 350 kvadratmeter. Det syntes vi var kjempedigert.Men 70-80 kvadratmeter pr person er i dag ikke noe uvanlig stort boligareal i en enebolig.

Gjennomsnittlig boligareal i landet sett under ett, var i følge SSB på hele 55 m2 pr pers i 2008. I vårt område, Sør-Øst-landet, var det noe høyere, 58 m2/pers. Så sent som i 1980 var gjennomsnittet i landet som helhet 36m2.

På 1960-tallet kunne en nybygd, bra familieleilighet være på 60-70 m2, og på den tiden bodde det gjennomsnittlig 3,3 personer i hver bolig, mot 2,2 i dag. 

Skyvedører skiller bad og vaskerom

Lite til ingenting

Her i huset har vi prøvd å få antallet kvadratmeter så lavt som mulig, uten at det skulle gå ut over viktige kvalitetsparametre eller føre til at vi fikk redusert bokomfort.
Vi har satset mye på å få til en god arealutnyttelse. Vårt "hovedrom" er på 37 m2.

Planløsningen er gjennomtenkt, med mange praktiske og funksjonelle løsninger, og vi har knepet inn på areal der det var mulig. Det betyr også at hvert rom kan ha flere funksjoner og at minst mulig areal brukes til "ingenting".
For eksempel rommet vi i dag kaller bibliotek-kontor-tvstue-hobby-gjesterommet, er stort nok med sine 9 m2.

Ved å prøve å tenke så praktisk og funksjonelt som mulig, er vi kommet ned på et faktisk beboelsesareal på 110 m2 i hoveddelen. Den er utformet for å kunne romme en familie med 4-5 personer, med mulighet for 3 gode soverom.




Leiligheten rommer to studenter eller inntil fem sommergjester

Studenter og sommergjester

Hybelleiligheten er planlagt som helårsbolig for to, og den kan fint fungere som feriebolig for opptil 5.
Den har to soverom og kombinert stue og kjøkken. Badet er lite, men rommer både dusj og vaskemaskin. I tillegg er det en liten bod. Leiligheten er på 39 m2 totalt.

I tillegg har vi 37 m2 kjeller med direkte adgang fra hagen. Kjelleren er et teknisk rom der varmtvannsberederne og varmelagertanken står, der vi har plass til sykkelmekking og planteoppal og der bokashikompsten kan lagres.
Det er også plass til fryser, en matbod og et ekstra wc under trappa.