Hva er et økohus?
Siden er under arbeid. Mer kommer...
Gjennomtenkte, bærekraftige løsninger - reduce, reuse, recycle
Utforming: Funksjon og design
Ved utformingen av huset har vi hatt flere formål for øyet:
Stort nok - nok er et lite påaktet ord i vårt samfunn. At noe er stort eller vokser, er ikke et gode i seg selv. "Hvor mye er nok?" - er et viktig spørsmål å stille i alle sammenhenger.
Funksjonelt - design som ser fint ut, er vel og bra, men hvis det ikke virker, fungerer på en god, praktisk og hensiktsmessig måte, er et lekkert design lite verdt for oss.
Plassering i terrenget: Hensyn til sol, regn, vind, jord
Tomta er på ca 800 m2. Det er ikke allverdens, og noe areal er allerede i bruk som vei, men mesteparten er en gammel frukthage, sydvendt og med god hagejord. Det vil vi gjerne ta vare på og kunne bruke.
Mot nabogrensa i nord, er det allerede blitt fylt opp, på naboens side. Vi har valgt å trekke huset mest mulig opp mot denne grensa, grave kjelleren en del inn i bakken mot vest (mot vegen) og fylle opp på nord- og vestsiden, for å få en god adkomst fra vegen som ligger i omtrent samme høyde som naboens oppfylling. på den måten får vi også tatt vare på mest mulig av den levende, gode matjorda som ligger lunt til på sørsiden av huset. Her får vi god plass til kjøkkenhage.
Mot nabogrensa i nord, er det allerede blitt fylt opp, på naboens side. Vi har valgt å trekke huset mest mulig opp mot denne grensa, grave kjelleren en del inn i bakken mot vest (mot vegen) og fylle opp på nord- og vestsiden, for å få en god adkomst fra vegen som ligger i omtrent samme høyde som naboens oppfylling. på den måten får vi også tatt vare på mest mulig av den levende, gode matjorda som ligger lunt til på sørsiden av huset. Her får vi god plass til kjøkkenhage.
Konstruksjoner: Fuktsikre, robuste, varige, vedlikeholdsvennlige
Etter våre gode resultater på trykktestingen, fikk vi flere henvendelser med spørsmål om konstruksjonene. Bjørn Berge i Gaia Lista skrev dette i et svar til noen av de som spurte:
Vi i Gaia Lista har faktisk gjennom
alle år forsøkt å gjøre husene våre så tette som mulig
for luftlekkasjer/ infiltrasjon. Blant annet gikk vi bort fra
gjennomgående bjelkelag/sperrelag allerede for 20 år siden, for å få
til heltrukne sperresjikt. Og innfórt dampbremse/egne kanaler for
el-/tele startet vi med på midten av 90-tallet mm.
Påbegynt vindtetting: Tyvek + plater utenpå |
Men kanskje aller viktigst er godt
motiverte og dyktige håndtverkere som vi har fått oss på huset i
Grimstad
Når det gjelder Tyvec, er det
selvsagt snakk om et plastmateriale, riktignok i PP og/eller PE, som må regnes
som lite problematisk. Men vi ser fram til framtidige versjoner i unvowen
cellulose.
Og vi ønsker altså fortsatt en
vandring av stoffer gjennom veggen på molekylnivå, enten det dreier seg
om H2O eller andre gasser. Og for at dette skal foregå uten risiko for
fuktskader og/eller ekstra energitap, benytter vi hygroskopiske
materialer og dampbremse istedenfor mineralull og
dampsperre.
Vi har ikke noe offisielt
energiregnskap for huset. Det er så mange tiltak her (årstidstilpasset og
behovsstyrt naturlig ventilasjon, fukt-/temp-regulering (5,5 tonn ubrent leire
mm), faseforskyvning, gassdiffusjon, redusert el-forbruk (energikvalitet),
vindusutforming etc) som ikke godtgjøres i Simien etc. Men det vil bli
gjennomført målinger i etterkant, av UiA.
Materialer: Lite forurensende, inneklimavennlige, holdbare og nedbrytbare
Naturnære materialer av god kvalitet. I vårt hus vil det i hovedsak si treverk.Treverk i konstruksjon, trefiber i isolasjon og treverk i kledning.
Lavteknologiske løsninger: Forståelige, holdbare, lette å vedlikeholde og reparere
naturlig ventilasjon
Siden er under arbeid. Mer kommer...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar