Kjellergulv, takutstikk og -skifer fra Finn

 Gulvet i hybelen og i kjelleren må isoleres. Her brukes det 50mm rockwool-plater. Oppå dem må det legges en radon-duk. Det er krav om radonsikring. Heldigvis er det mulig å få duk i PE, så vi slipper PVC.

hva er galt med PVC? - les f.eks her: http://no.wikipedia.org/wiki/Polyvinylklorid


Radonduken må tettes godt rundt alle kanter og rundt alle gjennomføringer med rørmuffer.

To mann holdt på i flere dager med radonduk og tetting. Også nedi brønnen der varmeveksleren for gråvann skal komme, ble det foret med radonduk og tettet rundt rørgjennomføringene.

Elektrikeren var der også en tur og la trekkerør for strømføringer til hybelen og til styringen for gulvvarmen.

Så kom det på enda et lag med armeringsnett (!) før....

.... rørene for den vannbårne gulvvarmen ble lagt. Vi er ikke sikre på om det vil være nødvendig med denne ekstra varmen i hybelen, men det koster veldig lite å legge de rørene der nå, så det er en slags helgardering..





Veggene i varmeveksler-brønnen ble kledd med grunnmursplater, og bunnen fikk et lag med påstøp. Da er i alle fall den ferdig.

Fredag kom påstøpen til hele kjelleren. Gulvet skal være stålglattet og Gjerulf fra Skanska gjorde en hederlig innsats med pussemaskina hver time til langt utover fredagskvelden....

... og så fint som dette ble det da det var tørt!

Ute har Trond og Øyvind fortsatt med tetting av veggene og isolering i overgangen mellom grunnmuren og veggene. Der må de også bruke rockwool. Frontex grunnmursplater er kommet og de har så vidt begynt å montere dem.

Takutstikket har de også begynt på, både oppe på toppen av taket og nederst mot syd.

På fredag kom takskifer til den sydvendte takflaten. 11 paller med til sammen 110 m2 dråpeformet Altaskifer 12'x18' og av god kvalitet fant vi i Vestfold, via finn.no.
Ikke kostet det allverdens å få dem hit heller, da vi fikk sendt dem med som en returlast på en bil som hadde fraktet noe annet herfra til Vestfold den samme dagen.

Sånn som dette ser skiferen ut på nært hold.

Tirsdag i uka som kommer, skal vår arkitekt Bjørn Berge i GAIA Lista og Isolatøren fra Termoträ komme og gå gjennom konstruksjonene og planlegge isoleringsarbeidet.
Vi har samtidig invitert lokale bransje- og fagfolk, studenter og byggfagelever til et "Miniseminar i frokostpausen" der disse to erfarne fagfolkene vil forklare både prinsippene som ligger til grunn og de praktiske erfaringene med diffusjonsåpne konstruksjoner isolert med trefiber.
Så får vi bare håpe noen vil benytte anledningen til å komme og høre på og ikke minst spørre!

Tett bygg - kranselag!

Endelig er Tyvek-duk og vindtettplater kommet på plass også på østveggen.

Pipa er blitt murt ferdig over tak denne uka og slemmet i alle overgangene mellom etasjene.

Det betyr at bygget er lukket.
Da er det tetting og tetting for fullt.

Og så er det på tide med Kranselag!

For å få lufttett overgang der pipa går gjennom taket, har blikkenslageren laget disse beslagene som skal klemmes mot vindtett-platene og festes til pipa med en akseptabel tettemasse, MS 40 fra Würth. Vår arkitekt Bjørn Berge fra Gaia Lista mener denne tettemassen er blant de mest miljøvennlige på markedet, bl.a fordi den er fri for iso-cyanater.  Ellers unngår vi tettemasser i størst mulig grad. Bygget skal heller tettes, der det er nødvendig, med Ekodrev, som er laget av cellulosefiber. Et annet alternativ for tetting er rett og slett ull.



I stedet for bruk av tettemasser og tape, blir alle plateskjøter og skjøter rundt vinduer og dører, dekket med strimler av Tyvek-duk som klemmes fast med lekter av tettvokst gran. Lektene blir skrudd fast med skruer med slett hals. Alt dette for å sikre en tetting som ikke vil slippe over tid, slik vanlig tape må antas å gjøre.

Ved nederkanten av veggen, under kledningen, skal det være god lufting. Det er for at vår tettvokste, vinterhogde grankledning - levert av vår lokale Skiftenes Sag her i Grimstad - kan holde i hundre år. Kledningen skal få stå og gråne naturlig uten at vi må henge i stigen mange lange sommerdager. Men vi vil ikke ha inn mus! Derfor går lærling Trond i ledige stunder og skrur fast museband, rundt hele huset. Her ser du hvordan de ser ut.

Ved slutten av denne uka ser bygget sånn ut: Alle plateskjøter er tettet, lekting for bordtaket er godt i gang og pipebeslagene ligger klare oppå pipa og venter på å bli satt på plass.

Da har gutta fortjent en fest!
Roar bakte glutenfri kake, Michaels ostekake, men med mandelbunn, og kjøpte inn Fuhr Kaskade, som er forenlig med fortsatt jobbing etterpå. Så dekket vi bordet i sola i hagen og inviterte på kranselag.
Ingen hadde noe i mot en halvtimes ekstra lunsjpause i sola.

I hybelen i kjelleren har det vist seg at Leca-planken var tyngre enn forutsatt. Ekstra bæring måtte inn rundt og over det store sydvendte vinduet. Nå bør det holde: Her er stålbjelker kommet på plass.

Siste innsats denne uka tok Roar, som tømte og rengjorde hele kjelleren. Nå er den tørr og ren og klar for Skanska som kommer på mandag for å begynne på isolering og påstøp på kjellergulvet. Samtidig fortsetter tømrerne med å tette bygget, for på torsdag kommer han som skal gjøre den aller første trykktesten. Det blir aller første ilddåp! Mer om det neste uke.

Dobbel vindtetting, klemte skjøter, kledning og pipe

Virkelig synlig framgang denne uka. Reisverket er ferdig satt opp og de siste detaljene er kommet på plass. Lærling Trond Kristensen fra Rogaland er også med på dette prosjektet nå. Siden vi ikke skal bruke teip, (som før eller siden kommer til å slippe, og dermed vil det ikke være tett lenger) skal alle skjøter i tettesjiktet klemmes med lekter og skruer. Da må vi ha noe å klemme mot alle steder der det skal være gjennomføringer, feks rundt luftepipene på taket. Øyvind og Trond målte opp saget ut rette dimensjoner og satte på plass motstykker som de kan klemme tettesjiktet mot.

Torsdag ettermiddag kom en blid kar med materialene til kledningen. Det er vinterhogd, hogstmoden gran fra Skiftenes sag her i Grimstad. De sager lokalt tømmer som har vokst langsomt i hundre år og har årringbredde på ca 1 mm. Vinterhogde materialer inneholder mindre sukker, noe som gjør kledningen mindre utsatt for insekter og skadesopper. Når kledningen blir montert riktig og med god lufting, holder den i minst hundre år uten at vi må henge i stiger og male gang på gang. Det passer oss bra.

Fredag kom mureren og dermed har vi plutselig fått opp pipa. I kjelleren står den ganske nært veggen mot hybelleiligheten. Så selv om vi ikke regner med å trenge vedfyring der, er ikke muligheten utelukket. Oppe i hovedetasjen er den murt helt opp til taket. Tømrer Øyvind pønsket ut en måte å forme L-beslag som skal klemme vindtettingen tett rundt pipa. Blikkenslageren er i gang med dem og når de er klare, bygger de pipa ferdig over taket også.

Vindtettesjiktet består av Tyvek-duk av polyetylen og Hunton vindtett plater som skal legges utenpå Tyvek-duken. Dermed får vi dobbel vindtetting som likevel er diffusjonsåpen, dvs "pustende".
Foreløpig står hele takflaten med vindtett-plater utenpå Tyvek-duken. Men sydveggen rakk de ikke å få helt ferdig med plater før helga. Det er litt mer "puslespill" der pga alle vinduene. Etterpå skal det Tyvek-strimler og lekter over alle skjøtene...

På nordveggen ser vi her hvordan det skal bli med Tyvek-strimler som klemmes med fastskrudde lekter over alle plateskjøtene. Før kledningen blir satt på, skal hele huset trykktestes for å sjekke at det er tett nok.

Jaktpause og takbjelker - endelig

Reisverket til nordveggen er oppe. Dette blir den "indre" ytterveggen, innenfor klimaskjermen mot nord. Størsteparten av den blir uten vinduer. Oppe blir det ett lite soveromsvindu og ei dør ut på verandaen som kommer over inngangspartiet. Nede blir det ett lite baderomsvindu, og så inngangsdøra, da, med vindfanget, som kommer i klimaskjermen, utenfor.

I forgrunnen ser vi støttemuren naboen bygger som avslutning på sin oppfylling.

Så langt kom de den uka - og så var det elgjakt. Da står det meste stille noen dager. 

Inne ser vi her vaskerommet til venstre. Det kommer mellom stolpen og ytterveggen. Der har vi plassert vinduet så vinduskarmen kommer i benkehøyde. Da kan en kurv med våt klesvask greit skyves ut der og plukkes opp igjen fra tørke-plassen som kommer rett utenfor.  Kjøkkenvinduet får også vinduskarm i benkehøyde, slik at benkeplata kan gå i ett ut til vinduet. Dermed vil det bli lett å lempe mat og servise ut og inn på "frokost-verandaen" som kommer utenfor der. Åpningen for verandadøra kan skimtes rett til høyre for stolpen som bærer jernbjelka.

Torsdag var tømrerne på plass igjen. Her kommer stillaset. Nå begynner det å bli litt høyder, så da er det godt å få stillas og greie arbeidsforhold.
I-bjelkene til taket skulle også kommet, men der var det oppstått en misforståelse, og dermed tok det enda en dag...

Denne uka har også en gruppe byggfagelever fra Dahlske videregående - Sørlandets fagskole vært her på besøk for å se på bygget. Vi er glade for alle som har lyst til å se og kanskje lære noe nytt av vår måte å bygge på.



På fredag kom endelig I-bjelkene til taket, og siden alt var klargjort, gikk det ganske kjapt å få dem på plass. Nå trer hovedformen fram og vi kan få en klarere følelse av proporsjonene.

Med takbjelkene på plass, blir også takvinkelen på 28 grader tydelig. Det må være minst så bratt for at solfangerne skal fungere så lenge som mulig utover høsten.
For å unngå at huset blir altfor høyt, har vi bare lagt inn en halv etasje oppe. Det gir oss tilstrekkelig boareal, med to soverom oppe (hvorav ett blir kontor, der vi ser rett inn fra denne sida) og ett nede på inngangsplanet, der vi ser åpningen i reisverket for et vindu, nede til venstre.

I hovedetasjen, på inngangsplanet, får vi dermed et "hovedrom" med både kjøkken og stue mot syd, med god takhøyde og skråhimling.

Studenter og stålbjelker

På UiA her i Grimstad kan ingeniørstudentene bl.a. ta kurs i energidesign. Som en del av dette studiet, skal økohuset i Biestøa brukes som case i noen oppgaver.

I dag morges kom en hel gjeng på besøk for å se på huset og høre litt om prosjektet. De stilte mange, interesserte - og interessante - spørsmål, og var veldig hyggelige å ha på besøk.

Naturlig ventilasjon er et ukjent begrep for mange. Hva er vitsen med det og hvorfor er det ikke greit med mekaniske ventilasjonsanlegg?

Sivilarkitekt MNAL Dag Roaldkvam fra arkitektfirmaet GAIA Lista, som har prosjektert naturlig ventilasjon i vårt hus, holdt forelesning på UiA om nettopp dette temaet, for om lag 50 interesserte tilhørere.
Power-point fra dette foredraget finner du her.

 I går kom stålbjelkene på plass. De skal sikre tilstrekkelig bæring for veggen som skiller hovedrommet i huset fra resten.
Veggen, som skal bære den halve loftsetasjen, skal gå langsetter huset, ca midt i. Den skal bygges i tre, men den skal kles med jordstein (ubrent leirestein) på syd-sida.
Jordstein har svært gode hygroskopiske og termodynamiske egenskaper. Det betyr at de er gode til å ta opp (ved overskudd) og avgi (ved underskudd) både varme og fuktighet, og det ganske raskt. De gir dermed et vesentlig bidrag til et godt og stabilt inneklima og reduserer behovet for ventilasjon.

I dag var tømrer Øyvind med på å forklare om bygget for studentene som kom på besøk, og han hørte forelesningen til Dag Roaldkvam på UiA, så det ble færre timer med snekring.
Men undergulvet i loftsetasjen kom jammen på plass likevel - nesten helt ferdig ble det.

Huset vokser

Dag for dag vokser huset fram og vi får mer og mer begrep om hvordan det vil bli.
Nabo Jan B. Thorsen ble første besøkende "i stua". Han og Roar ser på utsikten fra "stuevinduene".

I dag har tømrer Øyvind fylt i med betong mellom Leca-planken i etasjeskillet over hybel-leiligheten. Reisverket til veggene og kjøkkenvinduet er kommet på rett plass.








Øvrige vinduer og dører er plassert, svill for deleveggen langsetter midten av huset og svill for anlegg av etasjeskillet til loftsetasjen er på plass i dag.

Sivilarkitekt Dag Roaldkvam fra Gaia Lista skal holde forelesning på UiA på onsdag f.k. kl 10-12 om Naturlig ventilasjon. 
Forelesningen blir holdt på storskjermen ved hovedinngangen, og den er åpen for alle. Vi har sendt ut invitasjoner til flere kategorier fagfolk i distriktet. Også lokal- og region-pressefolk er invitert.
Før forelesningen skal energidesign-studentene ha vært her og sett på bygget. De skal bruke huset vårt som case i studiet. Det skal også gjøre tjeneste i forskning når det er ferdig. Bl.a. skal inneklima og energiforbruk dokumenteres.

Etter dagens rydderunde ser både bygget og byggeplassen bra ut.

Stuevegger

Etter flere dager med regn og vind og bygget under presenning mens vi ventet på I-bjelkene, skjedde det endelig noe i dag.

 I dag morges kom bilen fra Nidelven Bruk, med en riktig blid sjåfør. Han kunne levere både I-bjelkene, mer plank, noe armeringsjern og andre byggematerialer.

Alt ble heist pent på plass ved siden av bygget.

Så kunne endelig tømrer Øyvind sette i gang igjen, og i ettermiddag kunne vi se at stueveggene begynner å ta form.
Her kommer vestveggen, der det skal være en verandadør, litt til høyre for midt på, og ett vindu på hver side.

Oppstartmøte med håndverkerne

 Siste uke kom undergulvet i hovedetasjen på plass i form av skrudd plank og kanter rundt hullet til trappa. Bunnsviller for reisverket av I-bjelker er også lagt. Nå har byggefolka noe å gå på når de skal i gang med resten av bygget, når bare I-bjelkene kommer.

Reisverket til veggene i hybelen er blitt ferdig. Begge lagene. Alle vegger skal være konstruert i to lag, et ytre lag på 35 cm som skal isoleres med innblåst trefiber og et 10 cm indre lag med trefiberplater som isolasjon, der alle tekniske føringer skal legges. Mellom dem skal det være lufttetting som ikke skal kunne perforeres.
Her ser vi sydveggen slik den står nå, med fra venstre: Åpning til kjellerinngang, og plass til de store stuevinduene og ett soveromsvindu i hybelen til høyre for den.

På fredag kom resten av håndverkerne som skal være med på bygget på oppstart-orienteringsmøte med arkitekten. Da kunne vi være inne i hybeldelen. Vi presenterte kort vår bakgrunn for å bygge et hus som dette og Gaiaarkitekt Bjørn Berge gikk gjennom grunnprinsippene for huset.

Vi fikk en god dialog med de ulike fagfolkene, rørlegger, elektriker og murer i tillegg til tømrerne og de fikk svar på sine spørsmål om de ulike og for dem nokså uvanlige løsningene.

Huset skal følge passivhusstandarden (NS 3700) når det gjelder isolasjonstykkelsen (45 cm i vegg, 50 cm i tak), lufttettheten og energiforsyningen (sol- og bio-energi).
Men i tillegg til dette skal vi bruke hygroskopisk varmeisolasjon, klemte skjøter, inntrukket lufttetting og naturlig ventilasjon. Materialvalgene er også gjort med tanke på å redusere ventilasjonsbehovet, blant annet gjennom å bruke fukt- og temperaturregulerende og lavemitterende materialer.  I tillegg har vi lagt vekt på lavteknologiske løsninger som gir høy robusthet, dvs har lang levetid og minimalisert behov for vedlikehold og reparasjonstiltak. Alt dette kommer vi tilbake til i seinere blogginnlegg.
Pussig nok er ikke slike valg vektlagt i NS3700. Kan det være at noen har interesser i at ting går i stykker og må fornyes?

Rom ble til

Njaa, ikke på en dag, det vet vi jo. Men i dag fikk jeg virkelig for første gang følelsen av et slags rom. Det begynte med at lasset med Leca-plank ankom på

kranbil. Slik plank kan bære et stort spenn og skal være etasjeskille mellom hybelen i kjelleren og hovedetasjen. I hovedetasjen skal vi ha bad- og vaskerom i denne delen. Gulvet (og veggene) i dette rommet skal være rent mineralsk. Ikke noe treverk som ikke tåler fukt.

 Duk til vindtetting ble lagt ut først.

Så ble Leca-planken heist og lirket på plass, en etter en.
De veier 1400 kg hver, og her skal det altså være ti stykker, tett inntil hverandre. Det er ikke mye klaring i endene...

Så var hele etasjeskillet på plass. Både brann- og vann-sikkert.
Og etterpå rakk de å begynne så smått på reisverket til endeveggen.
Nå kan vi se at det begynner å likne et rom, selv om heller ikke dette rommet er bygd på en dag.

Ting skjer - tømrerne tømrer

Endelig er tømrerne i gang på bygget.

De startet med reisverket til deleveggen i kjelleren. Den skal være med og bære I-bjelkene i etasjeskillet mellom kjelleren og hovedetasjen.

Under reisverket er det lagt radonduk i PE, polyetylenduk, som er et mer miljøvennlig materiale enn PVC.

Slik duk skal etterhvert dekke hele kjellergulvet under påstøpen, så evt radon i grunnen ikke siver inn i huset.

Da reisverket til kjellerveggen var ferdig, kom I-bjelkene på plass.

Sydveggen i hybeldelen er neste trinn. Den skal, som alle våre trevegger, være konstruert som en dobbel vegg, med et ytre lag som blir isolert med innblåst trefiber og et indre lag som skal isoleres med trefibermatter. Poenget er bl.a. å unngå kuldebroer.

Her ser vi tydelig at det er to adskilte lag i vegg-konstruksjonen.