Stort nok

Vi får av og til spørsmål om prisen pr kvadratmeter. Vi har rett og slett ikke regnet på det, så vi vet ikke helt.
Men det vi vet, er at vi nok kunne fått en del flere kvadratmeter hus for den summen vi har investert, eller vi kunne fått samme antall kvadratmeter for en lavere pris.
Vi valgte altså litt annerledes.

Pris pr år

Prisen for å bo er selvsagt interessant. Vi er ikke stinne av gryn, vi heller. Men samtidig vet vi at det er forskjell på investeringer og forbruk. Vårt hus er i stor grad en investering som vil redusere beboernes forbruk i hele husets levetid.
Og levetiden er lang for dette huset. Lenger enn vår.

Vare lenge

Gjennomtenkt, solid og høy kvalitet både i valgte løsninger, i materialer og i krav til utførelse, gir lang levetid. Det er en viktig del av det økologiske aspektet - huset skal vare lenge uten å trenge omfattende vedlikehold eller rehabilitering. Fordelt på husets levetid, regner vi med at prisen ikke blir så gal.
Men foreløpig er det dessverre ikke privatøkonomisk lønnsomt å bygge økologisk og energiøkonomisk bærekraftig. Det er dumt, for det betyr at færre vil velge å prioritere det, selv om det høyst sannsynlig er samfunnsøkonomisk lønnsomt. For den enkelte vil det også være lønnsomt over tid. For oss har det også en verdi her og nå å vite at huset holder lenge, uten omfattende behov for oppgraderinger og vedlikehold.

Kvadratmeter og kvadratmeter 

Dessuten, begrepet "pris pr kvadratmeter", hva sier nå egentlig det?
En kvadratmeter ferdig innredet bad koster vesentlig mer enn en kvadratmeter stuegulv eller loftsbod. Og selv stuegulvet kunne vi laget billigere, ingen tvil om det.
Bygger man mange kvadratmeter av den aller billigste sorten, går selvsagt samlet pris pr kvadratmeter ned. Samtidig kan en ekstra kvadratmeter bad bidra vesentlig mer til livskvaliteten enn en ekstra stue-kvadratmeter, hvis ikke slottsball o.l. er noe man har sterkt behov for.

Kvalitet og levetid

Vi ønsket oss heller plass til badekar. Og vi ville ha bad med universell utforming. Derfor har vi et romslig bad.
Og vi ønsket oss et bad, og et hus, som holder lenge, med lav risiko for fuktskader og uten store kostnader til vedlikehold og oppgraderinger.
For at en vurdering av prisen skal gi mening, må prisen altså  fordeles både på kvadratmeternes formål og på husets kvalitet, vedlikeholdskostnader og levetid.
De som lever av å selge saker og ting, vil helst at vi ikke skal tenke noe særlig over sånt. For dem er nytt og moderne alltid bedre enn varig og tidløst.
Vi som forbrukere skal helst ikke kjenne til begrepet "nok", heller. Nok er et ord det er fort gjort å glemme her vi lever i "kjøpefest"-landet. Men er det sånn at mer alltid er bedre? Hvor mye er egentlig nok?

Med hybel i underetasjen og en halv andreetasje - huset er stort nok

Avtakende utbytteøkning

I økonomien er det noe som heter loven om avtakende utbytteøkning. Den gjelder også for hus, og da virker den sånn: Bor man veldig trangt, vil en ekstra kvadratmeter bety mye og ha stor verdi. Man får stort utbytte for hver ekstra kvadratmeter. Men i mange av de eneboligene som bygges i dag, vil en kvadratmeter ekstra bety ganske lite, fordi husene allerede er ganske romslige. Altså vil utbytteøkningen, tilleggsverdien, ved å få en ekstra kvadratmeter, bli mindre og mindre, jo større husene er. Til slutt bikker det kanskje til og med over, slik at ulempene ved å få mer areal, som man må holde varmt, reint og ryddig, blir større enn fordelen ved det ekstra arealet.

Tilskudd pr kvadratmeter

Ekstra dumt blir det da, at tilskudd til passivhus er knyttet opp mot nettopp antall kvadratmeter, sånn at jo flere kvadratmeter du planlegger, jo mer tilskudd får du.
Det mest bærekraftige er jo å redusere antall kvadratmeter pr person, og dermed redusere både energiforbruk og klimagass-utslipp. Den mest miljøvennlige energien - og materialene - er jo den som ikke blir brukt. Arealeffektive bygg burde derfor premieres, ikke som i dag komme dårligere ut enn de som ikke har prioritert å redusere arealet maksimalt.

Hovedrommet med kjøkken, spiseplass og stue, 37m2.

Miljømessig er det klart mest interessant å stille spørsmålet:

Hvor mye plass trenger vi, sånn egentlig?

Mange bor i dag svært romslig. Vi har selv en gang i tiden bodd i et hus på ca 350 kvadratmeter. Det syntes vi var kjempedigert.Men 70-80 kvadratmeter pr person er i dag ikke noe uvanlig stort boligareal i en enebolig.

Gjennomsnittlig boligareal i landet sett under ett, var i følge SSB på hele 55 m2 pr pers i 2008. I vårt område, Sør-Øst-landet, var det noe høyere, 58 m2/pers. Så sent som i 1980 var gjennomsnittet i landet som helhet 36m2.

På 1960-tallet kunne en nybygd, bra familieleilighet være på 60-70 m2, og på den tiden bodde det gjennomsnittlig 3,3 personer i hver bolig, mot 2,2 i dag. 

Skyvedører skiller bad og vaskerom

Lite til ingenting

Her i huset har vi prøvd å få antallet kvadratmeter så lavt som mulig, uten at det skulle gå ut over viktige kvalitetsparametre eller føre til at vi fikk redusert bokomfort.
Vi har satset mye på å få til en god arealutnyttelse. Vårt "hovedrom" er på 37 m2.

Planløsningen er gjennomtenkt, med mange praktiske og funksjonelle løsninger, og vi har knepet inn på areal der det var mulig. Det betyr også at hvert rom kan ha flere funksjoner og at minst mulig areal brukes til "ingenting".
For eksempel rommet vi i dag kaller bibliotek-kontor-tvstue-hobby-gjesterommet, er stort nok med sine 9 m2.

Ved å prøve å tenke så praktisk og funksjonelt som mulig, er vi kommet ned på et faktisk beboelsesareal på 110 m2 i hoveddelen. Den er utformet for å kunne romme en familie med 4-5 personer, med mulighet for 3 gode soverom.

Leiligheten rommer to studenter eller inntil fem sommergjester

Studenter og sommergjester

Hybelleiligheten er planlagt som helårsbolig for to, og den kan fint fungere som feriebolig for opptil 5.
Den har to soverom og kombinert stue og kjøkken. Badet er lite, men rommer både dusj og vaskemaskin. I tillegg er det en liten bod. Leiligheten er på 39 m2 totalt.

I tillegg har vi 37 m2 kjeller med direkte adgang fra hagen. Kjelleren er et teknisk rom der varmtvannsberederne og varmelagertanken står, der vi har plass til sykkelmekking og planteoppal og der bokashikompsten kan lagres.
Det er også plass til fryser, en matbod og et ekstra wc under trappa.

Gråner med årene

Ubehandlet, tettvokst lokal gran fra Skiftenes har grånet fint på fem år.

Etter ca fem år, sommeren 2017, så huset ut sånn som dette.
Med årene har den tettvokste grankledningen fra den lokale saga Skiftenes, grånet pent. Slik den skulle. Helt uten noen form for overflatebehandling.
Kledningen er montert med god lufting og tørker fort opp etter regnvær. Fagfolk sier den vil holde seg i hundre år. Det liker vi.
Nå kommer også våre oransje vindusrammer og dører bedre til sin rett. 

Vi anbefaler ingen å overta før bygget er helt ferdig. 

Men Ting Tar Tid.
Særlig ute.

Og det er ikke alltid at alle ting blir helt ferdige i tide heller. Men dette er lenge siden.

Da vi overtok huset så det ut sånn som dette:

Ikke så veldig ferdig, altså. Verken ute eller inne. Men dette er allerede seks år siden.

Så lys var grankledningen da den var ny.

I løpet av våren og sommeren 2012 - og etter mye mas - kom en del mer av det som sto i kontrakten på plass:
Murer og trapp ute og oppfylling rundt huset, bl.a. utenfor terrassedøra og ved inngangspartiet, så vi slapp å gå gjennom boden nærmest her, for å komme inn.

Men markteglen langs huset måtte vi fikse selv.
Se bloggposten D'ække så greit

Etter hvert som årene har gått, har vi gradvis forbedret områdene utendørs.
I løpet av disse årene har vi fått på plass treterrasse på vestsiden. Den er bygget av lokal malmfuru.
Terrassen har også fått en leskjerm av malmfuru og vi har laget en lav  tørrsteinsmur av stein fra steinbruddet i nabokommunen Froland, som bedkant på innsiden. Så slipper vi også å sitte helt på utstilling.  

Carporten står ganske tett inntil inngangspartiet. Innerst i den har vi en vedbod, og aller bakerst en sykkelbod.

Vi har holdt fast ved de samme materialvalgene: Tettvokst gran og kjernefuru, marktegl og skifer, jern og naturell aluminium.
Holdbart og gjenbrukbart.

Sykkelboden i bakkant av garasjen er hittil siste byggeprosjekt. Den rommer nå både sykler og tre av avfalls-sorterings-dunkene, som ellers ikke akkurat pynter opp i nabolaget. Gelenderet langs hybeltrappa er i galvanisert jern. Ingen maling her heller, altså. 

 

    

Inngangspartiet til hybel-leiligheten ligger godt skjermet for vær og vind, så kledningen rundt døra er foreløpig ikke grånet så mye.
Nye trappetrinn fikk vi på plass i fjor.

Hagen begynner også så smått å ta form. 

I solkroken på hagesida av huset fikk vi endelig lagt en ny, liten terrasse i fjor høst. Den er lagt med lokal skifer og marktegl. Arbeidet ble utført av et lokalt firma, Ødegårdens Planteskole, de samme som la markteglen rundt huset for seks år siden.
Mellom skiferen har vi plantet sju ulike sorter av kryptimian, fra Grønsfjord Staudegartneri. Inn mot huset er det meningen å få opp et lite drivhus. Kommer tid, kommer råd.
Vi gleder oss til å ta kunne i bruk denne plassen til sommeren.

Jordskokkene blomstra sist høst.

Ting tar tid - om kjøkken og gjenbruk

Da huset endelig var ferdig måtte det gå fort å flytte inn. Vi så litt på kjøkken i butikker for sånt, men fant ikke det rette. Det var mye annet å gjøre også, så kjøkken fikk vente.

Funn på Finn

I starten ble den rent midlertidige midlertidige løsningen å finne kjøkken-stæsj, inkludert komfyr og ventilator, fra "Gis bort" på Finn. Et par skap-rester fra kjøkkenet i hybelen - også det et funn fra Finn - fikk gjøre nytta som underskap for oppvaskbenken.
Vi bygget det hele sammen med vår gamle oppvaskmaskin og noen gamle skap, skrivebord og bokhyller. Ting vi hadde fra før. Så kjøpte en splitter ny, hvit voksduk, og dermed var alt sammen plutselig "omskolert" til et slags kjøkken. Ikke så veldig pent, kanskje, og litt "jalla", men det kostet omtrent ingenting, og det funka jo rimelig greit. I et par år.
Det så sånn ut:

Men så plutselig, etter noen år med både mer og mindre aktiv leting, fant vi akkurat det vi ville ha.

Snekker'n fra Belgia

Vi fant det i avisa. Der sto det en reportasje om kjøkkenet til den opprinnelig belgiske familien som står bak firmaet DeGendt Design på Iveland. Det er her på Agder, litt innover i landet.
DeGendt Design lager både innemøbler og hagemøbler, butikk- og restaurant-innredninger, diverse kule smågreier og altså kjøkken. Alt designet av dem selv og laget på deres eget verksted.

Røff gjenbruk

Utgangspunktet er gjenbruk av stillas-plank. Med detaljer i røffe materialer som jern, glass og betong.
Iveland er ikke så langt fra Grimstad, så vi tok oss en tur til Iveland og møtte et par hyggelige, vennlige, imøtekommende og skikkelig flinke folk: Debby Hartwich og  Jürgen DeGendt.
De - og vi - skisset og tegnet og drodla litt fram og tilbake før vi fant den endelige løsningen.

Og så ble det kjøkken. Et kjøkken som passer både huset og oss: Kompakt, av gjenbrukte og gjenbrukbare naturmaterialer, superfunksjonelt og solid. Og vakkert. Og det beste av alt: Det hele ble levert fiks ferdig montert:

 

Innmat fra Ikea

Vi valgte å bruke "innmat" fra Ikea i benkeskapene og i høyskapene. Flest mulig av dem fikk skuffer inni. Denne "innmaten" er solid og bra - med 25 års garanti - og det handler også om totalkostnaden. Løsningen med stekeovn i arbeidshøyde, rett ved siden av den store benken, er helt super. Aldri mer ovn i knehøyde!
Overskapene over benken er spesialdesignet, siden veggene der de skapene skulle være, hadde fått noen litt aparte mål, som ikke sto på hustegningene. Men med matt glass i noen av skapdørene, lys inni og noe åpne glasshyller, ble det fint og ikke for topptungt, synes vi. Belysningen fant vi også på Ikea.
Spiserihylla i tre og glass har tilhørt mormor, som litt av hvert annet av det vi har.

Stein og glass

Vi valgte benkeplater i stein. Holdbart naturmateriale det også. De er av lys larvikitt, fra Vestfold. Leverandøren, Nerostein, fiksa det hele effektivt og greit, fra måltaking til ferdig lagte benkeplater med innfelt kum. Kudos til dem.

Og endelig fikk i fjor vi bestemt oss for å bli helt ferdige og få på plass en glassplate på veggen over benken med koketopp og oppvaskkum. I en ganske knæsj orange farge. Vi synes det passer bra og er strålende fornøyde. Nå er endelig kjøkkenet ferdig. Sånn ser det ut i dag:

Liker du kjøkkenet vårt? Ta en kikk på Facebooksida til DeGendt Design.
Eller hjemmesida deres. Vi kan varmt anbefale dem!

Sånn er det blitt

Å bade i plast

Vi har i løpet av byggeprosessen prøvd å klare oss uten PVC, polymerer, skum, syntetiske lim- og maling-stoffer. Det har ikke vært bare enkelt.
Særlig på badet.
Når det kommer til innredning på bad, blir det enda vanskeligere.
Hvis du ikke skjønner hva som er galt med plast, kan du spandere et par minutter og se HER og HER

Skumle realiteter
Når vi ser i faghandlernes utstillingslokaler og allverdens lekre interiørblader, ser vi det ene drømmebadet større og lekrere enn det andre. Det er liksom ikke måte på hvor digre og luksuriøse bad man liksom må ha. Moderne bad ser lekre ut. Uten tvil. Og det er klart, er de skikkelig utført, kan de se bra ut ganske lenge. Men dessverre er realitetene ofte noe annet.
Fagrådet for våtrom har en del nyttig informasjon om det. Skummelt at så alvorlige feil er så vanlige i et så kostbart rom.
Mycoteam har nyttig informasjon om vannskader, HER

Tre og mur
Vi har bodd i et fuktskadd hus før, så vi er livredde for fuktskader. Og så ville vi gjerne ha et bad som ikke er modent for utskifting etter 10 år. Lang levetid er også et miljøaspekt. Materialvalgene i gulv, vegger og himling er gjort ut fra disse to aspektene. Det har vi skrevet om før.
Og nå har vi altså erfart at vi selv uten å ha ei vifte som durer og går, verken får dogg på brillene, speilet eller på vinduet, ikke engang etter en luksuriøst god og lang, varm dusj i soloppvarmet vann. Herlig!

Innredning uten plaststoffer
Men servant og badekar som ikke er av plast, var ikke bare enkelt å finne. Materialnavnene er det ikke noe å si på. "Støpemarmor" for eksempel høres jo tilforlatelig ut. Men er det egentlig det? Polyester og knust marmor. Andre ting er av "kunstmarmor" eller "sanitæracryl". Altså plaststoffer det også. Og hvor holdbart er det, egentlig? Og hva skjer med sånne stoffer når utstyret skal skiftes ut? Og hva skjer med dem dersom det skulle bli brann?
Vi gikk for det gamle, gode porselenet. Det er laget av brent leire og er solid og bra, har lang levetid og kan til og med repareres. Og det avgir ingenting, verken i bruk eller ved brann.

Lokalt snekkerverksted
Så var det servantskap. Kjekt å ha noe til å oppbevare alt slags stæsj man gjerne vil ha på badet. Butikkene har mye som ser greit ut, men her også: Plater og lim av ymse slag, overflater av plastmaling. Også så dyrt!
Løsningen ble et lokalt snekkerverksted som driver med arbeidstrening: Avigo. Vi tegnet og de laget både kommode, veggskap og lyshylle av eik. Så kunne vi selv overflatebehandle dem med rå økologisk linolje og voks. Både møblene og overflatene funker utmerket. Rimeligere enn plate-og-plastmaling-variantene ble det også. Og mye finere, synes nå vi.

Badekar - endelig!
Badet må være komfortabelt. Et badekar, med plass til både skuldre og knær under vann på en gang, selv for lange folk, har stått øverst på ønskelista i mange år.  For oss er det også et krav at det er funksjonelt, holdbart og lett å holde rent. Og ikke av plast.
Men badekar uten plast vokser ikke på trær heller. Det vil si det gjør det nok, det finnes jo både badekar og badestamper i tre. De er flotte, men dyre. Innenfor vår rekkevidde, var et kar i stål og emalje.

Naturlig lys - og led
Avigo snekkerverksted laget ei lyshylle med led-belysning over speilet.  
Badet ligger nordvendt og har bare et lite vindu i ytterveggen, der vi attpåtil har plassert vår velvoksne Aloe vera-plante for å skjerme for innsyn. Likevel har vi sørget for at det kommer litt lys inn der.
I veggen mellom badet og stua, over speilet og lyshylla med led-lampene, har vi nemlig lagt inn ei stripe med glassbyggestein som slipper inn en del av lyset som kommer inn av de store, sydvendte stuevinduene.Dermed unngår vi at det er helt mørkt på badet, selv om ikke lyset står på.

Min salig mormors gamle baderomslampe fra 1930-tallet har flyttet med oss utallige ganger i ei kasse. Den var altfor fin til å kastes, og nå fikk den endelig komme til heder og verdighet. Det er ei solid og fin lampe i porselen og glass. Laget for å holde lenge. Nå med sparepære i.


Praktisk løsning
Vaskerommet ligger "vegg i vegg" med badet. Det vil si, de er laget som ett våtrom og er skilt fra hverandre av en "skapvegg" med skyvedører, der både skittentøyet, vaskeutstyr, rent tøy og rene håndklær får plass.
Det tok litt tid før vi fikk skyvedørene på plass, men nå er de der. Så nå kan vi enkelt og greit sortere skittentøyet inn i skapet fra bad-sida og ta det ut på vaskerommet og legge rett i vaskemaskina. Etterpå kan vi legge det rene tøyet på plass i trådkurver og hyller - og lett få tak i det når vi står på badet.

Klestørk inne
Og på vaskerommet har vi fått opp "verdens" aller mest praktiske klestørke. Den henger i taket.
Men innendørs klestørk sies å gi mye fukt. Med våre diffusjonsåpne overflater, vegger av kalkpuss, himling i kalklutet tre, og med bare naturlig ventilasjon - ei lyre fra bad/vaskerom til over tak - ser det ikke ut til å være noe problem. Større ting, som sengetøy og store håndklær, henger vi ut, men alminnelig klesvask tørker inne på null komma svisj, uten at det kommer så mye som en dråpe kondens på vinduene eller på speilet.

Ledig plass i hybelen

Siden den ene av våre to hyggelige hybelboere nå skal begynne på sin bachelor-oppgave i Kristiansand og derfor ønsker å flytte, får vi nå et ledig rom for deg som vil dele leiligheten med ei grei og rolig student-jente.


Huset ligger i et rolig, sjønært og landlig område, som likevel er sentralt: Det tar ikke mange minuttene å gå til Grimstad sentrum.


Det er også grei sykkelavstand (2,8 km) til UiA og Dahlske vgs. og knapt 200 m unna er busstoppen på Biesletta.



Leiligheten er på 39 godt utnyttede kvadratmetre og er pent møblert.

Egen inngang, og uteplass. 

Det er også mulighet for parkering.

Stue m/komplett kjøkken, med kjøl, frys, oppvaskmaskin, komfyr, stekeovn, mikro og mulighet for kabel-TV....

... hyggelig bad med dusjkabinett, vaskemaskin og tørketrommel, og vannbåren gulvvarme.










To soverom, med seng, skap og skrivebord.

Rommet kan bli ledig nå straks, eller fra 1. januar.
Leies ut for resten av skoleåret 2012-13.
Mulighet for leie også neste skoleår.


Husleien er 3500 kr pr mnd pr person og inkluderer:
Trådløst internett - Strøm - Oppvarming - Varmtvann


Adresse:
Biestøa 5, 4878 Grimstad

Kontakt oss snarest hvis du er interessert!
Marit: 95731812      
Roar: 41412134

Dammer på gulvet - en liten klagesang

Dammer på gulvet?
Hvalp i huset?
Neida, vi har ikke fått oss hvalp. Det er bare vann. Men det er jo heller ikke bare...

Som vi har beskrevet før: Både veggene og gulvet på vårt våtrom tåler jo for så vidt vann. Men på vårt våtromsgulv blir det altså stående dammer av vann som ikke renner ned i slukene. Sånt kan det over tid bli mugg og elendighet av. Dessuten blir det unødvendig sølete. Det skal kort og greit ikke være sånn.

Vi er ikke de første som opplever feil med våtrom. Neppe de siste heller. Derfor deler vi denne erfaringen her på bloggen.

Meld fra i tide
Det står ikke eksplisitt i byggebeskrivelsen vår at vi ikke vil ha plaskedammer på gulvet på badet. Det burde det visst ha gjort.
Vi meldte fra med en gang vi oppdaget dammene. Nytter ikke å utsette det ubehagelige. Skal man unngå å tape retten til å klage, må man si fra innen noen uker etter at man har oppdaget en feil. Sånn er det bare. Og det er jo for så vidt rett og rimelig.
Men mureren syntes først at dammer på gulvet var helt greit og noe vi måtte regne med. Dessuten skal det jo være varme i gulvet. Det er lagt rør som skal lede varmtvann - som er blitt oppvarmet av solfangerne - ut i gulvet. Da gjorde det vel ikke noe at mureren ikke hadde klart å lage tilstrekkelig fall riktig vei. Syntes mureren.
Men vi var altså ikke helt enige i det.

Takstmann
Vi mente det er noe som heter fagmessig standard, som man kan forvente når man skal betale full pris til et antatt seriøst firma. Kjipt å måtte i gang med å klage, men plasking kan vi ha i badekaret, ikke på gulvet, rett foran doen, vasken og ved inngangsdøra til vaskerommet. Når håndverkeren ikke vil se at det er noen feil, er en takstmann neste skritt.

Fagrådet for våtrom visste om en flink takstmann i vårt område. En sånn en koster tid og penger, men er det ikke til å unngå, så må man jo bare. Han kom kjapt, med medbragt måleutstyr. Det tok ham heller ikke lange stunda å slå fast at dette var ikke bra nok. Det skal ikke bli stående dammer på badegulvet. Og slukene var heller ikke bra nok, kunne han fortelle. Det hadde vi ikke oppdaget av oss selv. Rapporten ble oversendt den ansvarlige med beskjed om at vi opprettholdt klagen.

Retting
Håndverkeren skal så ha lov til å rette feilen innen rimelig tid. Og han kom og ordnet. Kuttet og fjernet fliser. La på nye. Heldigvis hadde vi en del fliser til overs. De kom godt med nå, så slapp vi å vente på at det ble anskaffet nye.
Men helt bra ble det likevel ikke. Det blir fortsatt dammer.
De er blitt noe mindre, og en av dem har flyttet litt på seg, men borte er de ikke.
Så vi har vært nødt til å klage igjen. 

Skadebegrensning
Nå har vi også vært nødt til å innrede bad og vaskerom og ta dem bruk. Vi bor jo her, og vi har bare ett bad. Hybelbadet ser ut til å fungere greit. Heldigvis.
(Mer om badinnredning uten (eller med minst mulig) plæstic kommer seinere)
Vaskerommet vårt henger sammen med badet. De to rommene er lagt inntil hverandre, som ett rom, bare delt av en "vegg" med skyvedør-skap.
Mer om dette og andre praktiske løsninger, kommer også seinere.

Når man bader i badekar, er det fort gjort at det kommer noe vann på badegulvet. Og når vi tømmer nålefella på vaskemaskinen (der småspiker og hårspenner kan havne), blir det vann på gulvet på vaskerommet. Og da blir det dammer her hos oss.
Nå må vi passe nøye på å tørke opp og ikke la dammene bli stående. Å begrense følgeskader er vårt ansvar. Selv om du har klaget på en feil, er det viktig å huske på det.

Klagehjelp finnes
Vi fikk, som beskrevet ovenfor, gode råd på veien av Fagrådet for våtrom.
Forbrukerrådet kan også gi råd. Mer informasjon om vilkår og framgangsmåte hvis du er nødt til å klage, finner du her.
Hvis du ikke når fram på egen hånd, kan du henvende deg direkte til Forbrukerrådet med hjelp av skjemaet du finner her. Så tar de seg av saken.
Vi håper fortsatt at vi skal slippe det.
Ellers kanskje vi må anskaffe hvalp? Så blir vi i det minste vant til å være obs og styre unna dammer på gulvet... :-)