D'ække så greit...

... sa min salig bestemor bestandig. Og når det gjelder å få håndverkere til å gjøre noe, til avtalt tid og avtalt pris, har hun i mange tilfeller rett. Det er dessverre ikke bare en myte.

Vil ikke?
Vi har til dels trodd at det bare måtte være sånn, eller i det minste har vi funnet oss i det.
Derfor har vi  helt til nå, tråkket i pukk og vasset i løs Leca med fiberduk på rundt hele huset, i påvente av at det skulle bli mulig å få lagt marktegl ved inngangspartiene. Den kunne ha vært på plass i fjor, eller i alle fall tidlig i vår, hadde de som egentlig skulle gjøre det, villet.

Men så er det jo sånn, da:
Hvis det er noe du VIL, finner du en løsning.

Hvis det er noe du IKKE vil, finner du en unnskyldning.
Men nok om det.


Miljøvennlig på alle måter
Marktegl har vi valgt, både fordi produksjonsprosessen er mer miljøvennlig og levetida er betydelig lenger enn betongstein. Dessuten er de solide og vedlikeholdsfrie og blir bare penere og penere med årene.

 

Så greit atte
Men for noen er ting veldig greie. Heldigvis.
Hør bare:

Mandag denne uka ringte vi Ødegårdens Planteskole her i byen, og spurte om de kunne legge marktegl for oss.

Tirsdag kom Lars Erik Ødegården og så på jobben og vi ble enige om hva, hvor og hvordan. Priser hadde vi sjekket litt rundt på forhånd og innhentet tilbud.

 
Onsdag kom folkene med hoppetussa og annet nødvendig maskineri, 4 paller med marktegl, en rull med fiberduk,et par lass med "4-8"-grus og noen sekker fugesand.
Og så satte de i gang jobbingen med det samme. Full fart.

Torsdag kom Ødegården-folkene igjen og fortsatte hele dagen med å kjøre ut 4-8 grus, komprimere med hoppetussa, nivellere med fall både hit og dit, og til slutt legge markteglen pent på plass og fuge med fin fugesand.

Fredag fortsatte de. Og da vi kom hjem fredag kveld, var jobben gjort.
Nå har vi et godt, vedlikeholdsfritt og varig pent, fast dekke ved inngangene på nord-, øst- og sydsiden av huset. Terrassen mot vest må vente. Neste år, kanskje...

Det ble fint, ikkesant?

D'e så greit atte'  :-)

I hus - og leilighet til leie!

Omsider er vi blitt såpass ferdige at det går an å flytte inn. Joda, det gjenstår en del både her og der, og banankasse-bestanden er fortsatt langt fra utrydningstruet, men nå bor vi her!!

Finn og farge fornyer
Vår snart 30 år gamle Ikea-sofa har fått (enda) en omgang med tekstilfarge i vaskemaskinen og er blitt nesten god som ny. I alle fall bra nok i massevis.
Peel-stolen fant vi på finn.no, akkurat som både tak-skiferen og  hybel-kjøkkenet. Nå når både den og maya-hengekøya er på plass, begynner det å se ut slik det pleier der vi bor, og vi har mulighet for å slappe godt av mellom slagene.

Gulv av stålglattet betong

Til leie!

I dag og vi også lagt ut hybelleiligheten til leie. Den er på 39 godt utnyttede kvadratmetre, og vi synes selv den begynner å bli riktig fin. Nå skal vi bare olje gulvene og gjøre leiligheten helt ferdig, med møbler, gardiner og belysning og sånt, og så håper vi å få inn to hyggelige og gjerne miljøbevisste leietakere, som gjerne vil bo både miljøvennlig og komfortabelt på en gang.

Olje på betong-gulv
Betong-gulvene i leiligheten må vi olje. Det har gjennom sommeren vist seg at det ikke holdt med gulv-såpe på dem, slik vi håpet i vår. De trekker fortsatt til seg litt for mye fuktighet og vil bli stygge dersom man søler noe særlig på gulvet. Og det er jo fort gjort å komme til å gjøre.
En egnet gulvolje fra Biopin er kommet med posten, og denne jobben står øverst på lista nå. Oljen skal strykes ut vått i vått og poleres etterpå. Den lukter friskt av citrusolje mens man holder på, så det er best med god lufting. Når den er tørr, lukter den ingenting.

Varmelageret - før isolering

Solvarme
Det gjenstår også litt koblinger på solvarmeanlegget. Styringssystemet og koblingen til gulvvarme-systemet gjenstår. Vi har kjørt det noen prøverunder i sommeren, og når sola skinner har vi 800 liter kokvarmt vann på null komma svisj. Da går det ikke med mye strøm til å varme dusj- og vaskevann, både til oss og til hybelboerne.
Nå er styrings-duppeditten kommet, og rørleggeren skal komme til uka, så da har vi snart dette også på plass. Solvarme i gulvene må jo bli bra.





Olje på innedørene
Våre fine ubehandlete heltre furu innedører, fra Vennesla Trevare har vi i første omgang behandlet med Faxe Hvit Lut, på samme måte som veggene.
Men dører er mye mer utsatt enn vegger, og de må ha en vaskbar flate, så de er vi også nødt til å olje.
Faxe Prestige Olje Hvit, den samme som vi har brukt i vinduskarmene, håper vi vil gjøre at dørene holder seg pene og tåler nødvendig renhold.
Dørene i leiligheten får første pri, så om en ukes tid håper vi den skal være klar for innflytting. Så hvis noen har lyst til å bo her, er det bare å ta kontakt.

Våtrom som skal holde lenge

Vi lovte i vinter å komme tilbake til dette med våtrom. Det er jo en gjenganger i mange bygg-sammenhenger.
I vanlige våtrom skal himling, vegger og gulv være tette som ei plastpose, med kontrollert lufttilgang, gjerne under døra, og mekanisk avsug. Da kan det være nesten hva som helst på utsiden av plasten: Gips, glava, sponplater, treverk. Hva som helst, og som regel ting som ikke tåler vann.

Uorganisk våtrom
Vi har hatt sånne bad før. Ingen av dem har holdt mål over tid. Og levetiden kunne være veldig kort.
Vi ønsket nå en løsning med lang levetid. Derfor har vi valgt å gå for en annen måte å gjøre det på, Gaia-arkitektene sin måte.

For det første er både etasjeskillet og gulvet bygget opp av bare mineralske materialer, altså materialer som ikke kan råtne: Slemmet Lecaplank med foliemembran (PE-duk) og påstøp. Ingen organiske materialer som treverk, spon- eller gipsplater med papir på, som kan bli fuktige og så ikke særlig lett tørker opp igjen.

Det er lagt inn rør for vannbåren varme i påstøpen i gulvet. Den varmen skal solfangerne levere.

Veggene er også bygget opp av et rent mineralsk materiale: Porebetong/lettbetong, som blir levert i store blokker og murt opp.

Etterpå er veggene pusset med hydraulisk kalkpuss.

Diffusjonsåpent og hygroskopisk
På denne måten blir både himlingen og veggene hygroskopiske og diffusjonsåpne, for å kunne regulere luftfuktigheten i rommet på en effektiv måte, uten mekanisk ventilasjon.

Himlingen er av trepanel som er behandlet med Faxe hvit lut, og veggene av porebetong er pusset med kalkpuss og malt med Keim silikatmaling.
På gulvet er det lagt fliser. Opprinnelig ønsket vi at flisene skulle legges i mørtel, men vi fikk ikke tak i noen murer som kunne gjøre det, så det ble et sementbasert fliselim i stedet. Skal være greit det også, i følge vår arkitekt Bjørn Berge.

I våtsonene, rundt badekar og servant har vi også valgt flislagte flater, rett og slett fordi det er lettere å holde rent.
Og vi dusjer ikke rett på veggen, men har installert et dusjkabinett. Det gir vesentlig redusert risiko for fuktskader. 

Nå er jo ikke fliser særlig diffusjonsåpne, men det er bare noen få m2, og det er nødvendig for at det skal fungere greit med renhold. Tanken er at resten av overflatene på veggene og himlingen skal stabilisere luftfuktigheten i rommet. Og det ser faktisk ut til å virke helt greit. Verken speilet eller brillene blir fulle av dogg etter en dusj.


Naturlig ventilasjon
Fra badet går det en loddrett luftekanal opp til over taket. Vi har ikke noen vifte, så avsuget baserer seg på enkel fysikk: Varm luft stiger. Åpningen ut til luftekanalen kan reguleres enkelt, manuelt, med en tallerkenventil. Tilluft til badet kommer via en overstrømsventil gjennom veggen fra stua.

De konstruksjonsløsningene vi har valgt, med vegger og tak som kan ta opp og avgi både fuktighet og varme, er en viktig forutsetning for at naturlig ventilasjon skal fungere godt nok. Men på denne måten slipper vi et dyrt, bråkete og vedlikeholdskrevende ventilasjonsanlegg.

Levetid
Plastpose-metoden kan selvsagt også fungere helt fint, forutsatt at plasten er hundre prosent tett overalt - og at den fortsetter med det i hele rommets levetid. Dette krever at det er gjort hundre prosent solid og nøyaktig håndverk og at man aldri kommer til å perforere plasten noe sted, feks når man henger opp armatur, innredning, knagger, dusjvegger og andre ting på veggene.

Man må også være klar over at et slikt diffusjonstett skikt ikke varer evig. Forsikringsbransjen opererer med en maksimal levetid på våtrom på 20 år.  Ofte holder de kortere enn som så. Etter ti år er forsikringsverdien av et flislagt bad resusert til det halve i forhold til da det var nytt, i følge brosjyra til eierskifteforsikringsselskapet Protector. Ti års garanti på baderom presenteres derfor som et godt tilbud!

Kondens og konsekvenser
En annen forutsetning er at ventilasjonen faktisk fungerer, dvs at den er dimensjonert rett og fungerer som den skal. I tillegg må den holdes vedlike med regelmessig renhold. Dette siste er nok dessverre også en forutsetning det ofte syndes mot. Er det kanskje sånn at det egentlig er for mye å forvente at en vanlig huseier skal overkomme?
Overflater som blir stående med mer eller mindre konstant fukt på grunn av kondens, vil fort bli begrodd med muggsopp og andre uhumskheter. 

Statistikken over skader og feil i våtrom er dyster og slike skader kan få alvorlige helsemessige følger for de som bor i huset. Lista over potensielle feil er også ganske omfattende: http://www.viivilla.no/Bad/Rehabilitering/Ti-fatale-feil-pa-badet-45190