søndag 18. desember 2011

Tre og tre og Agder Wood

Svensk tre inni
Så er vi i gang med isolering.
Termoträ - finmalt trefiber, nesten som ull i konsistensen - skal fylles i veggene og holde kulda ute. Denne uka kom et kjempelass på 27 paller med til sammen nesten 7 tonn trefiberisolasjon. Det fylte godt opp på byggeplassen.


Drøbak-firmaet Økologiske Hus stilte mann- og kvinn-sterke på fredag og gikk i gang med å blåse trefiber-ulla inn i veggene som Hemato-gutta har stått på som helter for å klargjøre før isoleringen.
Trefiberen er tilsatt en ca 3% ammoniumpolyfosfat som brannhemmende middel, som produseres av ammoniakk og fosforsyre. Ammoniumpolyfostfat er godkjent som konserveringsmiddel i matvarer.
Med tynne huntonitplater som er klemt fast med lekter, er det ytterste laget av veggene - 35 cm tykt - klart til å bli fylt opp og godt stappa med Termoträ.


Roland Pant står selv for blåsearbeidet og passer nøye på at tre-ulla kommer godt inn i alle kriker og kroker og blir passe hardt pakket sammen.
Det skal være  48 kg pr kubikkmeter i veggene og 42 pr kbm i taket.
Blåseslangen stikkes helt ned i hvert eneste fakk, og trekkes langsomt ut etterhvert som hver del av veggen fylles med trefiber. Når fakket er fullt, renner det litt over, så dermed blir det nesten litt julestemning med "snø" rundt omkring.
Mer om trefiber som isolasjon (og noen andre naturlige isolasjons-produkter), kan du finne her.

Svenske Skog

Men trærne som er malt opp og blåses inn som fin "ull" i våre vegger, har vokst i Sverige. Det rare er at Norske Skog, som sliter med å få solgt sin papirmasse til et stadig fallende marked, ikke har satt i gang med å lage et produkt som dette av slip-virket sitt: CO2-nøytralt, bærekraftig og framtidsretta.
Hører dere Norske Skog

Lokalt grantre utenpå
Utvendig  har de begynt å montere den stående kledningen av saktevokst, hogstmoden og vinterhogd gran. Det gir en treverk av veldig solid og varig kvalitet. Kledningen er levert fra Skiftenes Sag som ligger bare noen kilometer herfra, litt oppi skauen, men fortsatt i Grimstad kommune.

De trærne som blir kledning på huset vårt, har altså stått i hundre år og vokst i skogen her i nærheten. Nesten litt rart å tenke på. Den er i hvert fall lokal nok.

Også denne kledningen monteres med god lufting og blir skrudd fast med margsiden ut for best mulig varighet av kledningen.
Vateret er med - her skal alle kledningsbordene komme i lodd - ingenting overlates til tilfeldigheter.


Lokalt furutre ute
Også bordgulvet i svalgangen mot øst ble montert denne uka. Tettvokst og fin og miljøvennlig malmfuru,  - det er kjerneved av saktevokst furu - levert av Skiftenes Sag den også. Monteres med margsiden opp.

Svalgangen har direkte forbindelse til døra fra kjøkkenet, og gir oss grei adkomst både ut på den lille verandaen med glasstaket og ut til den overdekte tørkeplassen på østsiden.
Via den utvendige trappa ned til hybelinngangen får vi også direkte adkomst ned til kjøkkenhagen.
Agder Wood
Byggearbeidene med økohuset får stadig oppmerksomhet. Forrige uke holdt prosjektet  Agder Wood frokostmøte på UiA for over 30 bransjefolk - og som en del av programmet kom de på befaring her hos oss. De fikk en kort orientering om bakgrunnen for våre miljøvalg før de fikk komme inn og se på de praktiske løsningene.

Nå i helga kom også regionsavisa Agderposten en tur og dermed kom det et flott oppslag på nett her og løfte om oppslag i papirutgaven til uka.

Denne uka har vi også blitt med på en liten konkurranse, der man kan vinne en fryseboks som har Europas beste energimerking: A+++. For oss som pt ikke er eiere av fryseboks, kunne jo det passe fint i vårt lavenergi-konsept.











onsdag 14. desember 2011

Vinduer U=0,7 uten skum

Og så kom vinduene fra NorDan. Det vil si først kom de fra fabrikken på Moi, med en bil som ikke kunne komme fram på vår lille smale vei, så var de litt på tur tilbake til Kristiansand - og så kom de, dagen etter, hele og fine fram og inn i bygget. Heldigvis.


Og JA, vi har bestilt den fargen!
Den heter RAL 2000 orange. Må ha noe som gir litt spenst mot de grå ytterveggene.




Men inni er de hvite...

Vinduene er Svanemerkede av typen NorDan N-Tech passiv 0,7 der 0,7 angir U-verdien. Det betyr at de er blant de miljømessig beste på markedet og at det går veldig lite varme ut gjennom dem.
Her skal det ikke bli kaldras, selv om sydvinduene blir store.

Den øverste delen av vinduet er hengslet i nedkant og åpner innover. Dette skal kunne gi lufting som sprer luften inn i rommet uten at den ramler rett ned innenfor vinduet.

Isettingen har også gått greit, selv uten sprayboksen som mange snekkere er så glad i, den med skum. Våre vinduer blir tettet med cellulosefiber på rull, Ekodrev, som dyttes inn mellom vinduskarmen og veggen - omtrent som på "gamlemåten".

Tyvek duken - vindtett, vanntett og likevel diffusjonsåpen - er klemt fast og gir vindtetting.


Vinduene er trukket litt inn iveggen og vassbordet har fått beslag i naturell aluminium. Skrå-skjæring og god lufting skal gi rask opptørking av endeveden på kantene.







Så langt som dette er vi kommet ute nå: Vinduene er på plass, sydtaket er ferdig lagt med skifer og solfangere, liggende kledning - på alle lite værutsatte flater - er på plass og gulvet til svalgangen mot øst er såvidt påbegynt.
Det er ikke noe særlig å gå på ennå, men vi ser hvor det kommer.

Neste skritt blir isolasjon med trefiberen Termoträ som skal blåses inn i ytterveggene. Det er en hel jobb.
Mer kommer ganske snart ...

fredag 25. november 2011

Solfangere, kledning, mur, skifer og glasstak

Solfangerne fra ASV-Solar skal forbindes med varmelageret i kjelleren. Siden systemet ikke skal være trykksatt, kan det være ganske enkle 25 mm PEX-rør (polyetylen), men de må ha konstant fall, altså uten noen bukter som det kan bli vannlås av. Og de må isoleres. Roar og Øyvind holdt på en stund på taket for å få lagt rørene rett, og uten å gå gjennom E-pappen og bordtaket.
Her ligger rørene påkopla, isolerte og testa og klare til bruk...            



Trond har holdt på med den liggende kledningen. Han har stått på som en helt!
Hvert bord blir lagt med en 5mm avstandskloss og skrudd fast. Her skal det bli god lufting på alle kanter.
















I kjelleren har murerne satt opp Lecavegger så vi skal være sikre på at det er tilstrekkelig bæring for jordsteinveggene som skal komme oppe i stua.
Samtidig har vi fått lagt inn to korte tverrvegger ved siden av pipa som bæring for ovn. Da har vi muligheten til å velge en oppmurt, plassbygd steinovn oppe i stua seinere, hvis vi velger å gå for det.


Heldigvis har Kong Vinter latt vente på seg litt mer i år enn i fjor. Dermed har vi kunnet få på plass takstigen, takskiferen, glasstaket over frokostverandaen og sist, men ikke minst solfangerpanelene fra ASV-Solar før det ble umulig å jobbe på taket.

Glasstaket er av 8 mm sikkerhetsglass og ble levert av Grimstad Glass. Det skal bli fint å sitte der og spise frokost i morgensola til våren.


Også på nordsiden av huset har det skjedd ting i det siste. Ringmuren for klimaskjermen er påbygd med to lag Leca og reisverket er blitt påbegynt.
Muren er forhøyet for at vi skal få god avstand fra bakken opp til nedkant av kledningen her.
Klimaskjermen skal romme boder i to etasjer, et overbygd inngangsparti og et lite vindfang.

Nå trer også husets endelige form tydeligere fram.





søndag 20. november 2011

Skifer, solfangere og små, søte jordbær



Øyvind og Trond fikk tidlig denne uka lagt ferdig alle takskifer-lektene oppå sløyfene. De er av 36x72mm tettvokst gran, med c-c avstand 20,5 cm. Avstanden er tilpasset skiferen som er 12x18 tommers dråpeskifer. På 36 mm tjukke lekter vil skiferen ligge støtt, og 72 mm bredde gir plass nok til å legge skiferen rett, selv om plasseringen av hakkene i kantene av hver stein varierer noe.
Et par stykker, både fotstein ("remser") og dråpe-stein, er tatt med opp for å måle nøyaktig og tilpasse bunnlekta.

Blikkenslageren fra Ventec as har også vært her og montert takrenner. Naturell aluminium, enkelt og greit, holder lenge og kan resirkuleres når de måtte være modne for utskifting.
Vi synes de ser fine ut også.
Transport er ikke bare enkelt. Dvs spedisjon må være en særegen business.
Onsdag i forrige uke ble våre solfangere sendt fra ASV-Solar i Holmestrand. Det er ca 2-3 timers kjøretur herfra. De ble lovt å være her på torsdag eller seinest fredag. Sendingen besto av 20 kollektorer pakket to og to, en pakke med beslag, en stor rull med polycarbonat-plater og en liten eske med styringsdings og duppeditter.
Ukas gjettekonkurranse: Hvor mange døgn tok det før de var framme?

6 døgn!
Det tilsvarer en gjennomsnittsfart på 1,39 km/t og må være ny rekord på strekningen, som i følge googlemaps er på 200 km.


Dessverre hadde flere av kolliene fått kjørt seg litt på vegen også:

- To av sol-kollektorene var såpass ødelagt at de måtte skiftes ut




- Polycarbonat-platene så ut som de var blitt slept bortover asfalten og overkjørt med kjetting...






- ...og et par av beslagene var, kanskje ikke så veldig pent, krølla sammen i hjørnet.


Bilder av elendigheten er veldig kjekt å ha, og skadene ble også notert på fraktbrevet før vi signerte at greiene var mottatt. 
Dermed ble det en del styr, men ASV-Solar var kjappe og heiv seg rundt og fikk sendt nye deler. Takk til dem for god service!

Men noen kan jobben sin også. Og gjør den ordentlig. Onsdag kom Helge Olsson med kranbil fra Liens transport her i byen. Med stor fingerferdighet på en rad med spaker, så det ut til å være en smal sak å laste opp våre 15 ferdigsorterte paller med takskifer og heise dem opp på taket. Øyvind og Trond sto klare og fordelte skiferhellene utover taket, de tynneste øverst og de tykkeste nederst og plass til å bevege seg imellom.





Hver eneste skiferhelle blir skrudd fast med to syrefaste skruer. Det går faktisk rimelig kjapt unna.
Her er Trond kommet helt til topps med det vi kan få på av skifer før vi får takstige-trinnene. De skulle det vise seg å være litt leveringstid på, siden vi gjerne vil ha dem også i naturell aluminium og ikke lakkerte i svart eller rødt.
De er lovt å komme på onsdag.






Solfanger-kollektorene må dermed ligge under presenning på taket og vente litt likevel. Men skifer-skruingen er kommet ganske langt, nesten halvveis, og verandataket borte ved østhjørnet er klart for blikkenslageren som kommer med takrenne på mandag og glassmesteren fra Grimstad Glass rett borti veien her, som kommer med glassene til verandataket på tirsdag. På onsdag kommer takstige-trinnene. Da kan vi endelig få skiferen og solfangerbeslagene ferdiglagt.
Det blir fint!

I det flotte høstværet i dag har vi "flyttet hagen". Et helt tilhengerlass med krukker og kasser med planter i er kjørt fra vår nåværende terasse og til hagen i Biestøa. Med denne flotte, milde høsten var det fortsatt litt mat å finne i kassene også; salat, jordskokker, ringblomster og diverse krydderplanter satte farge og smak på søndagsmiddagen.
Og ikke minst de fantastiske månedsjordbærene som fortsatt blomstrer, gir oss modne, søte bær, helt til vinteren kommer.






















mandag 14. november 2011

Tunge materialer - solid bæring

Et tak med skifer på, er tunge greier. Bare skiferen utgjør 50 kg pr kvm. Isolasjonen av trefiber skal pakkes sammen til 42 kg pr kbm - med isolasjons tykkelsen 0,5 m, vil det si ytterligere 21 kg pr kvm.
Nå er ikke taket over svalgangen mot øst isolert, men det blir likevel en del tyngde. For å bære den, har vi valgt stolper og dragere av malmfuru, som har vokst i skogen her i Aust-Agder og er levert av en bygdesag her i Grimstad, Skiftenes Sag.
Malmfuru er kjerneved av seintvokst furu, gjerne fra høyereliggende strøk og lav bonitet, naturlig impregnert med treets egne harpiksstoffer. Det regnes blant de mest miljøvennlige materialene vi har. Holdbarheten er det heller ikke noe å si på: Stavkirkene våre er gjerne bygd av malmfuru.


Stolpene er satt på fester som er boret ned i betongbjelkene som pelene bærer. Peler måtte til på grunn av overraskende dårlige grunnforhold på tomta her. De er stålkjernepeler, dvs rør med stålkjerner som er fylt med betong. De er boret ned gjennom opptil tolv meter med tildels ganske bløt leire og to meter ned i fjell. Det burde holde, selv for vårt forholdsvis tunge hus.















Også taket over vår lille frokostveranda utenfor kjøkkenvinduet, har fått solid bæring av lokal malmfuru. Oppå her skal det komme glasstak, så vi både kan sitte litt beskyttet under tak, samtidig som vi får godt med lys inn på kjøkkenet.













Men Skanska fortsetter å svikte. De har ikke blitt noe bedre til å fullføre og rydde siden i sommer.
Da de var her sist, 28. oktober, og støpte den siste delen av bæringen for stolpene til verandaen, lovte de å komme tilbake "på mandag" og fjerne forskalingen og avslutte jobben. Det er selvsagt ikke godt å vite hvilken mandag de egentlig mente, men i dag er den tredje mandagen gått, uten at vi har sett snurten av dem. Søppelet deres har vi plukket sammen selv og lagt i sekker. Det trenger ikke se ut som en søppelhaug på en byggeplass. Men betongsølet de har spredd rundt på plenen, er ikke så lett for oss å fjerne.

Sånn som dette ser det ut. Vi synes ikke det er greit.

Vi har ikke noe å utsette på jobben de har gjort, for all del, men det er ikke greit å måtte vente i ukevis og mase før de avslutter arbeidet de har tatt på seg og fått betalt for.

For å bære både taket med 5,5 tonn skifer på og i tillegg de 5,5 tonnene med jordstein som skal kle skilleveggen her inne i hovedrommet, er det satt opp solide ståldragere og oppå dem er det denne uka satt opp reisverk for veggen mot rommene oppe. Dermed har I-bjelkene i taket et forankringspunkt på midten også.

Så nå er det klart for å begynne på taktekkingen til uka. Håpet er å få skiferen og solfangerne på plass før vinteren setter inn. Vi håper den venter lenge!
Heldigvis ser den ut til å være litt treigere enn i fjor. Da hadde vi full vinter her på denne tida og hele prosjektet ble lagt - om ikke på is, så under snø.
I stedet for å bruke store mengder med strøm på å tine byggegropa og holde arbeidet gående, valgte vi å vente på våren.
Selv om vi da ble kraftig forsinket, skulle det vise seg å være et godt valg. Noe annet hadde også vært i strid med hele prosjektets grunnidé.


søndag 6. november 2011

Stein og tre og en liten kamel




Skiferen ligger nå ferdig sortert i paller, klar til å legges på taket. De tykkeste skal nederst - de tynnere øverst på taket. Men før skiferen kan legges må bæringen for taket over svalgangen mot øst, og vår lille frokostveranda mot syd, reises.





Materialene til det kom denne uka:
Solide dimensjoner av malmfuru, også den levert av Skiftenes Sag.

Før de kommer så langt må kledningen på østveggen på plass. På alle ikke-værutsatte yttervegger, som østveggen innenfor svalgangen og tørkeplassen vil være, skal vi ha liggende kledning av ikke fullt så tettvokst, men likevel høykvalitets gran.
Denne kledningen er av typen åpen, liggende, falset kledning, som blir montert med 5 mm klaring både over og under, for å få god lufting.
Øyvind og Trond har valgt å skru kledningen. Det skal gå like fort som å spikre og vil holde mye bedre. En helt ny type skruer går fint inn i treverket uten at de lager masse fliser rundt kanten
Onsdag denne uka kom en representant for vindusleverandøren NorDan, Hanne Knutsen, for å vise deres nye system med metall-profiler for å montere passivhusvinduene, med U-verdi 0,7 med god tetting.
Det ser ut til å være en interessant løsning for oss. Forutsetningen er at vi får vinduene før vi må til med kledningen der den skal være stående. Knutsen klarte det også: Hun ordnet så leveransen ble fremskyndet med nesten to uker. Bra service, altså!

Vi hadde egentlig ønsket oss vinduer der karmen var isolert med kork, men etter å ha sjekket med flere både svenske og danske leverandører, fant vi ingen som kunne levere innadslående vinduer med korkisolasjon og lav U-verdi.

Et kompromiss ble derfor nødvendig: NorDan sine N-tech 0,7- vinduer er riktignok Svanemerket og dermed blant de mest miljøvennlige på markedet, men isolasjonen i karmen er polyuretanskum, et produkt vi helst vil unngå. Det har vi klart i de konstruksjonene vi selv kan bestemme fullt ut over, inkludert tettingen rundt vinduene, men altså ikke denne lille stripa inni vindusrammene. Det er tross alt en liten kamel å svelge.




lørdag 29. oktober 2011

Mediadekning, miniseminar og tak

En begivenhetsrik uke er lagt bak oss. Trykktesten på mandag, med rekordresultatet 0,22 var en begivenhet i seg selv, som ga prosjektet og metodene en del positiv oppmerksomhet, både på nett og på trykk, og i tillegg førte til en del direkte henvendelser.

  Firmaet Byggtermo, som trykktestet bygget, hadde aldri før målt et så tett bygg. Det spesielle er at vi har oppnådd dette uten bruk av dampsperre-plast, tape og tettemasser. Hos oss er det brukt diffusjonsåpen Tyvek-duk, trefiberplater og klemming med fastskrudde lekter av tettvokst gran.


 Tirsdag denne uka fikk 26 deltakere på vårt miniseminar høre GAIA-arkitekt Bjørn Berge forklare om prinsippene og de praktiske løsningene vi har valgt for tetting og isolering av bygget.
 Etterpå var det Roland Pant fra isolatørfirmaet Økologiske hus, som fortalte om det svenske produktet Termoträ som han bruker til å isolere hus med.

Termotre blåses inn i konstruksjonene og pakkes sammen til ulik vekt pr m3 avhengig av om det er vegg eller tak.

Det unike er at denne isolasjonen er hygroskopisk og lar huset puste.
Termotre er finmalt tremasse, fra bærekraftig skogbruk. Det er tilsatt polyammoniumfosfat, som skal være harmløst, faktisk spiselig.
I termotre brukes det som brannhemmende tilsetning i varierende mengde i forhold til brannklasse. 

Om trefiberisolasjon ikke akkurat er lavkarbo, fiberrikt er det i alle fall.



Taket er et tradisjonelt to-trinns-tetta tak. Innerst skal det etterhvert komme isolasjon. Det som nå er på plass over I-bjelkene, de som bærer det hele, er lufttettingen med Tyvek duk og trefiberplater, så er det 2x2' lekter, som gir god lufting over trefiberplatene, og oppå der er det lagt bordtak.
Det fine med Tyvek'en er at den er både vindtett og diffusjonsåpen.
På østsiden av huset stikker bordtaket ut. Her skal vi ha en "svalgang" med tak over, der det bl.a. skal være plass til å henge ut klesvask til god og luftig tørk oppunder taket. Sånn kan vi få frisk, god luft i tøyet som vil bli tørt og fint uten bruk av trommel.

Svalgangen vil også dempe vindpress av vinterhalvårets kaldeste vinder som kommer nettopp fra nordøst. Den vil også beskytte ytterkledningen på huset på denne siden og gi oss god tilgang fra kjøkkenet til vår lille frokost-veranda med tak over. Samtidig får vi en grei adkomst ned til kjøkkenhagen.
 Våre flinke tømrere har snekret kasser som skal stå der luftekanalene, som er en del av vårt system med naturlig ventilasjon, kommer opp over taket.

I slutten av uka rakk Øyvind og Trond å få lagt ut Icopal takpappen oppå bordtaket og skrudd den fast med lekter av flott, vinterhogd og tettvokst gran fra Skiftenes Sag. Blikkenslageren har også vært innom og levert beslag til både pipa og de to luftepipene øverst på taket. Dermed er de også kommet på plass. Håpet er nå å få hele taket ferdig før kong vinter melder sin ankomst.

Til uka kommer resten av kledningen.

Skanska har vært her igjen og boret hull i Leca-planken til rørgjennomføringer fra kjøkken, bad og vaskerom.





De har også rettet opp følgen av en liten feilberegning i plasseringen av bæring for frokostverandaen. 
Bjelken som skal bære verandafundamentet var rett og slett blitt tegnet litt for kort, men nå er den forlenget og skal bare tørke før de kan ta av forskalingen.
Agderplan tok umiddelbart på seg ansvaret for å rette denne feilen da vi oppdaget den. Så godt å ha et seriøst og profesjonelt firma å forholde seg til!

mandag 24. oktober 2011

Trykktest: 0,22 - noen bedre?

Tømrer Øyvind Sønderland og lærling Trond Kristensen har gjort skikkelig godt arbeid med tettingen av huset. Etter anvisningene fra vår arkitekt Bjørn Berge, er alle skjøter tettet med strimler av Tyvek-duk som er klemt fast med lekter av vinterhogd, tettvokst gran fra Skiftenes sag. Lektene er skrudd fast med skruer med slett hals.
Alle var vi veldig spente da Johan Roland fra firmaet Byggtermo i Kristiansand kom for å trykkteste konstruksjonene så langt.
Døra ble tettet med den røde duken, vifta satt i og målingene begynte...

Dagens tall er 0,22!!

Dette resultatet er eksepsjonelt bra.

- Tallet angir luftveksling pr time, altså hvor mye luft som lekker gjennom der det skal være tett.
- Kravet til vanlige hus er i dag 2,5, altså mer enn 11 ganger høyere enn det målte. Kravet til passivhus er 0,6.
- Hematos hittil tetteste bygg holdt 0,26. Så dette er også ny firmarekord.
- Johan Roland fra Byggtermo kunne fortelle at de aldri har målt tettere hus, og de har snart holdt på med dette i sju år.

En strålende glad tømrer, Øyvind Sønderland, kunne konstatere at han og lærling Trond Kristensen sammen har levert firmaets hittil tetteste bygg, og det uten å bruke verken tape eller suspekte tettemasser, bare solid, fagmessig håndverk.

Da blir det kake i morgen!


Byggtermo sin testrapport finner du her
... og det ble det.

Målingsresultatet fikk umiddelbart medieoppslag, både hos Byggmesteren og i vår lokalavis Grimstad Adressetidende.

Lov å være litt stolte!