torsdag 22. november 2012

Å bade i plast



Vi har i løpet av byggeprosessen prøvd å klare oss uten PVC, polymerer, skum, syntetiske lim- og maling-stoffer. Det har ikke vært bare enkelt.
Særlig på badet.
Når det kommer til innredning på bad, blir det enda vanskeligere.
Hvis du ikke skjønner hva som er galt med plast, kan du spandere et par minutter og se HER og HER

Skumle realiteter
VannskadebokNår vi ser i faghandlernes utstillingslokaler og allverdens lekre interiørblader, ser vi det ene drømmebadet større og lekrere enn det andre. Det er liksom ikke måte på hvor digre og luksuriøse bad man liksom ha. Moderne bad ser lekre ut. Uten tvil. Og det er klart, er de skikkelig utført, kan de se bra ut ganske lenge. Men dessverre er realitetene ofte noe annet.
Fagrådet for våtrom har en del nyttig informasjon om det. Skummelt at så alvorlige feil er så vanlige i et så kostbart rom.
Mycoteam har nyttig informasjon om vannskader, HER

Tre og mur
Vi har bodd i et fuktskadd hus før, så vi er livredde for fuktskader. Og så ville vi gjerne ha et bad som ikke er modent for utskifting etter 10 år. Lang levetid er også et miljøaspekt. Materialvalgene i gulv, vegger og himling er gjort ut fra disse to aspektene. Det har vi skrevet om før.
Og nå har vi altså erfart at vi selv uten å ha ei vifte som durer og går, verken får dogg på brillene, speilet eller på vinduet, ikke engang etter en luksuriøst god og lang, varm dusj i soloppvarmet vann. Herlig!

Innredning uten plaststoffer
Men servant og badekar som ikke er av plast, var ikke bare enkelt å finne. Materialnavnene er det ikke noe å si på. "Støpemarmor" for eksempel høres jo tilforlatelig ut. Men er det egentlig det? Polyester og knust marmor. Andre ting er av "kunstmarmor" eller "sanitæracryl". Altså plaststoffer det også. Og hvor holdbart er det, egentlig? Og hva skjer med sånne stoffer når utstyret skal skiftes ut? Og hva skjer med dem dersom det skulle bli brann?
Vi gikk for det gamle, gode porselenet. Det er laget av brent leire og er solid og bra, har lang levetid og kan til og med repareres. Og det avgir ingenting, verken i bruk eller ved brann.


Lokalt snekkerverksted
Så var det servantskap. Kjekt å ha noe til å oppbevare alt slags stæsj man gjerne vil ha på badet. Butikkene har mye som ser greit ut, men her også: Plater og lim av ymse slag, overflater av plastmaling. Også så dyrt!
Løsningen ble et lokalt snekkerverksted som driver med arbeidstrening: Avigo. Vi tegnet og de laget både kommode, veggskap og lyshylle av eik. Så kunne vi selv overflatebehandle dem med rå økologisk linolje og voks. Både møblene og overflatene funker utmerket. Rimeligere enn plate-og-plastmaling-variantene ble det også. Og mye finere, synes nå vi.

Badekar - endelig!
Badet må være komfortabelt. Et badekar, med plass til både skuldre og knær under vann på en gang, selv for lange folk, har stått øverst på ønskelista i mange år.  For oss er det også et krav at det er funksjonelt, holdbart og lett å holde rent. Og ikke av plast.
Men badekar uten plast vokser ikke på trær heller. Det vil si det gjør det nok, det finnes jo både badekar og badestamper i tre. De er flotte, men dyre. Innenfor vår rekkevidde, var et kar i stål og emalje.

Naturlig lys - og led
Avigo snekkerverksted laget ei lyshylle med led-belysning over speilet.  
Badet ligger nordvendt og har bare et lite vindu i ytterveggen, der vi attpåtil har plassert vår velvoksne Aloe vera-plante for å skjerme for innsyn. Likevel har vi sørget for at det kommer litt lys inn der.
I veggen mellom badet og stua, over speilet og lyshylla med led-lampene, har vi nemlig lagt inn ei stripe med glassbyggestein som slipper inn en del av lyset som kommer inn av de store, sydvendte stuevinduene.Dermed unngår vi at det er helt mørkt på badet, selv om ikke lyset står på.


Min salig mormors gamle baderomslampe fra 1930-tallet har flyttet med oss utallige ganger i ei kasse. Den var altfor fin til å kastes, og nå fikk den endelig komme til heder og verdighet. Det er ei solid og fin lampe i porselen og glass. Laget for å holde lenge. Nå med sparepære i.


Praktisk løsning
Vaskerommet ligger "vegg i vegg" med badet. Det vil si, de er laget som ett våtrom og er skilt fra hverandre av en "skapvegg" med skyvedører, der både skittentøyet, vaskeutstyr, rent tøy og rene håndklær får plass.
Det tok litt tid før vi fikk skyvedørene på plass, men nå er de der. Så nå kan vi enkelt og greit sortere skittentøyet inn i skapet fra bad-sida og ta det ut på vaskerommet og legge rett i vaskemaskina. Etterpå kan vi legge det rene tøyet på plass i trådkurver og hyller - og lett få tak i det når vi står på badet.

Klestørk inne
Og på vaskerommet har vi fått opp "verdens" aller mest praktiske klestørke. Den henger i taket.
Men innendørs klestørk sies å gi mye fukt. Med våre diffusjonsåpne overflater, vegger av kalkpuss, himling i kalklutet tre, og med bare naturlig ventilasjon - ei lyre fra bad/vaskerom til over tak - ser det ikke ut til å være noe problem. Større ting, som sengetøy og store håndklær, henger vi ut, men alminnelig klesvask tørker inne på null komma svisj, uten at det kommer så mye som en dråpe kondens på vinduene eller på speilet.

søndag 11. november 2012

Ledig plass i hybelen


Siden den ene av våre to hyggelige hybelboere nå skal begynne på sin bachelor-oppgave i Kristiansand og derfor ønsker å flytte, får vi nå et ledig rom for deg som vil dele leiligheten med ei grei og rolig student-jente.


Huset ligger i et rolig, sjønært og landlig område, som likevel er sentralt: Det tar ikke mange minuttene å gå til Grimstad sentrum.


Det er også grei sykkelavstand (2,8 km) til UiA og Dahlske vgs. og knapt 200 m unna er busstoppen på Biesletta.



Leiligheten er på 39 godt utnyttede kvadratmetre og er pent møblert.


Egen inngang, og uteplass. 
Det er også mulighet for parkering.




Stue m/komplett kjøkken, med kjøl, frys, oppvaskmaskin, komfyr, stekeovn, mikro og mulighet for kabel-TV....










... hyggelig bad med dusjkabinett, vaskemaskin og tørketrommel, og vannbåren gulvvarme.










To soverom, med seng, skap og skrivebord.

Rommet kan bli ledig nå straks, eller fra 1. januar.
Leies ut for resten av skoleåret 2012-13.
Mulighet for leie også neste skoleår.


Husleien er 3500 kr pr mnd pr person og inkluderer:
Trådløst internett - Strøm - Oppvarming - Varmtvann


Adresse:
Biestøa 5, 4878 Grimstad

Kontakt oss snarest hvis du er interessert!
Marit: 95731812      
Roar: 41412134







fredag 21. september 2012

Dammer på gulvet - en liten klagesang

Dammer på gulvet?
Hvalp i huset?
Neida, vi har ikke fått oss hvalp. Det er bare vann. Men det er jo heller ikke bare...

Som vi har beskrevet før: Både veggene og gulvet på vårt våtrom tåler jo for så vidt vann. Men på vårt våtromsgulv blir det altså stående dammer av vann som ikke renner ned i slukene. Sånt kan det over tid bli mugg og elendighet av. Dessuten blir det unødvendig sølete. Det skal kort og greit ikke være sånn.

Vi er ikke de første som opplever feil med våtrom. Neppe de siste heller. Derfor deler vi denne erfaringen her på bloggen.

Meld fra i tide
Det står ikke eksplisitt i byggebeskrivelsen vår at vi ikke vil ha plaskedammer på gulvet på badet. Det burde det visst ha gjort.
Vi meldte fra med en gang vi oppdaget dammene. Nytter ikke å utsette det ubehagelige. Skal man unngå å tape retten til å klage, må man si fra innen noen uker etter at man har oppdaget en feil. Sånn er det bare. Og det er jo for så vidt rett og rimelig.
Men mureren syntes først at dammer på gulvet var helt greit og noe vi måtte regne med. Dessuten skal det jo være varme i gulvet. Det er lagt rør som skal lede varmtvann - som er blitt oppvarmet av solfangerne - ut i gulvet. Da gjorde det vel ikke noe at mureren ikke hadde klart å lage tilstrekkelig fall riktig vei. Syntes mureren.
Men vi var altså ikke helt enige i det.

Takstmann
Vi mente det er noe som heter fagmessig standard, som man kan forvente når man skal betale full pris til et antatt seriøst firma. Kjipt å måtte i gang med å klage, men plasking kan vi ha i badekaret, ikke på gulvet, rett foran doen, vasken og ved inngangsdøra til vaskerommet. Når håndverkeren ikke vil se at det er noen feil, er en takstmann neste skritt.

Fagrådet for våtrom visste om en flink takstmann i vårt område. En sånn en koster tid og penger, men er det ikke til å unngå, så må man jo bare. Han kom kjapt, med medbragt måleutstyr. Det tok ham heller ikke lange stunda å slå fast at dette var ikke bra nok. Det skal ikke bli stående dammer på badegulvet. Og slukene var heller ikke bra nok, kunne han fortelle. Det hadde vi ikke oppdaget av oss selv. Rapporten ble oversendt den ansvarlige med beskjed om at vi opprettholdt klagen.

Retting
Håndverkeren skal så ha lov til å rette feilen innen rimelig tid. Og han kom og ordnet. Kuttet og fjernet fliser. La på nye. Heldigvis hadde vi en del fliser til overs. De kom godt med nå, så slapp vi å vente på at det ble anskaffet nye.
Men helt bra ble det likevel ikke. Det blir fortsatt dammer.
De er blitt noe mindre, og en av dem har flyttet litt på seg, men borte er de ikke.
Så vi har vært nødt til å klage igjen. 

Skadebegrensning
Nå har vi også vært nødt til å innrede bad og vaskerom og ta dem bruk. Vi bor jo her, og vi har bare ett bad. Hybelbadet ser ut til å fungere greit. Heldigvis.
(Mer om badinnredning uten (eller med minst mulig) plæstic kommer seinere)
Vaskerommet vårt henger sammen med badet. De to rommene er lagt inntil hverandre, som ett rom, bare delt av en "vegg" med skyvedør-skap.
Mer om dette og andre praktiske løsninger, kommer også seinere.

Når man bader i badekar, er det fort gjort at det kommer noe vann på badegulvet. Og når vi tømmer nålefella på vaskemaskinen (der småspiker og hårspenner kan havne), blir det vann på gulvet på vaskerommet. Og da blir det dammer her hos oss.
Nå må vi passe nøye på å tørke opp og ikke la dammene bli stående. Å begrense følgeskader er vårt ansvar. Selv om du har klaget på en feil, er det viktig å huske på det.

Klagehjelp finnes
Vi fikk, som beskrevet ovenfor, gode råd på veien av Fagrådet for våtrom.
Forbrukerrådet kan også gi råd. Mer informasjon om vilkår og framgangsmåte hvis du er nødt til å klage, finner du her.
Hvis du ikke når fram på egen hånd, kan du henvende deg direkte til Forbrukerrådet med hjelp av skjemaet du finner her. Så tar de seg av saken.
Vi håper fortsatt at vi skal slippe det.
Ellers kanskje vi må anskaffe hvalp? Så blir vi i det minste vant til å være obs og styre unna dammer på gulvet... :-)

søndag 26. august 2012

D'ække så greit...

... sa min salig bestemor bestandig. Og når det gjelder å få håndverkere til å gjøre noe, til avtalt tid og avtalt pris, har hun i mange tilfeller rett. Det er dessverre ikke bare en myte.

Vil ikke?
Vi har til dels trodd at det bare måtte være sånn, eller i det minste har vi funnet oss i det.
Derfor har vi  helt til nå, tråkket i pukk og vasset i løs Leca med fiberduk på rundt hele huset, i påvente av at det skulle bli mulig å få lagt marktegl ved inngangspartiene. Den kunne ha vært på plass i fjor, eller i alle fall tidlig i vår, hadde de som egentlig skulle gjøre det, villet.

Men så er det jo sånn, da:
Hvis det er noe du VIL, finner du en løsning.


Hvis det er noe du IKKE vil, finner du en unnskyldning.
Men nok om det.


Miljøvennlig på alle måter
Marktegl har vi valgt, både fordi produksjonsprosessen er mer miljøvennlig og levetida er betydelig lenger enn betongstein. Dessuten er de solide og vedlikeholdsfrie og blir bare penere og penere med årene.

 

Så greit atte
Men for noen er ting veldig greie. Heldigvis.
Hør bare:

Mandag denne uka ringte vi Ødegårdens Planteskole her i byen, og spurte om de kunne legge marktegl for oss.

Tirsdag kom Lars Erik Ødegården og så på jobben og vi ble enige om hva, hvor og hvordan. Priser hadde vi sjekket litt rundt på forhånd og innhentet tilbud.

 
Onsdag kom folkene med hoppetussa og annet nødvendig maskineri, 4 paller med marktegl, en rull med fiberduk,et par lass med "4-8"-grus og noen sekker fugesand.
Og så satte de i gang jobbingen med det samme. Full fart.

Torsdag kom Ødegården-folkene igjen og fortsatte hele dagen med å kjøre ut 4-8 grus, komprimere med hoppetussa, nivellere med fall både hit og dit, og til slutt legge markteglen pent på plass og fuge med fin fugesand.




Fredag fortsatte de. Og da vi kom hjem fredag kveld, var jobben gjort.
Nå har vi et godt, vedlikeholdsfritt og varig pent, fast dekke ved inngangene på nord-, øst- og sydsiden av huset. Terrassen mot vest må vente. Neste år, kanskje...

Det ble fint, ikkesant?

D'e så greit atte'  :-)



søndag 19. august 2012

I hus - og leilighet til leie!



Omsider er vi blitt såpass ferdige at det går an å flytte inn. Joda, det gjenstår en del både her og der, og banankasse-bestanden er fortsatt langt fra utrydningstruet, men nå bor vi her!!

Finn og farge fornyer
Vår snart 30 år gamle Ikea-sofa har fått (enda) en omgang med tekstilfarge i vaskemaskinen og er blitt nesten god som ny. I alle fall bra nok i massevis.
Peel-stolen fant vi på finn.no, akkurat som både tak-skiferen og  hybel-kjøkkenet. Nå når både den og maya-hengekøya er på plass, begynner det å se ut slik det pleier der vi bor, og vi har mulighet for å slappe godt av mellom slagene.






Gulv av stålglattet betong

Til leie!

I dag og vi også lagt ut hybelleiligheten til leie. Den er på 39 godt utnyttede kvadratmetre, og vi synes selv den begynner å bli riktig fin. Nå skal vi bare olje gulvene og gjøre leiligheten helt ferdig, med møbler, gardiner og belysning og sånt, og så håper vi å få inn to hyggelige og gjerne miljøbevisste leietakere, som gjerne vil bo både miljøvennlig og komfortabelt på en gang.


Olje på betong-gulv
Betong-gulvene i leiligheten må vi olje. Det har gjennom sommeren vist seg at det ikke holdt med gulv-såpe på dem, slik vi håpet i vår. De trekker fortsatt til seg litt for mye fuktighet og vil bli stygge dersom man søler noe særlig på gulvet. Og det er jo fort gjort å komme til å gjøre.
En egnet gulvolje fra Biopin er kommet med posten, og denne jobben står øverst på lista nå. Oljen skal strykes ut vått i vått og poleres etterpå. Den lukter friskt av citrusolje mens man holder på, så det er best med god lufting. Når den er tørr, lukter den ingenting.




Varmelageret - før isolering
Solvarme
Det gjenstår også litt koblinger på solvarmeanlegget. Styringssystemet og koblingen til gulvvarme-systemet gjenstår. Vi har kjørt det noen prøverunder i sommeren, og når sola skinner har vi 800 liter kokvarmt vann på null komma svisj. Da går det ikke med mye strøm til å varme dusj- og vaskevann, både til oss og til hybelboerne.
Nå er styrings-duppeditten kommet, og rørleggeren skal komme til uka, så da har vi snart dette også på plass. Solvarme i gulvene må jo bli bra.





Olje på innedørene
Våre fine ubehandlete heltre furu innedører, fra Vennesla Trevare har vi i første omgang behandlet med Faxe Hvit Lut, på samme måte som veggene.
Men dører er mye mer utsatt enn vegger, og de må ha en vaskbar flate, så de er vi også nødt til å olje.
Faxe Prestige Olje Hvit, den samme som vi har brukt i vinduskarmene, håper vi vil gjøre at dørene holder seg pene og tåler nødvendig renhold.
Dørene i leiligheten får første pri, så om en ukes tid håper vi den skal være klar for innflytting. Så hvis noen har lyst til å bo her, er det bare å ta kontakt.

torsdag 16. august 2012

Våtrom som skal holde lenge

Vi lovte i vinter å komme tilbake til dette med våtrom. Det er jo en gjenganger i mange bygg-sammenhenger.
I vanlige våtrom skal himling, vegger og gulv være tette som ei plastpose, med kontrollert lufttilgang, gjerne under døra, og mekanisk avsug. Da kan det være nesten hva som helst på utsiden av plasten: Gips, glava, sponplater, treverk. Hva som helst, og som regel ting som ikke tåler vann.

Uorganisk våtrom
Vi har hatt sånne bad før. Ingen av dem har holdt mål over tid. Og levetiden kunne være veldig kort.
Vi ønsket nå en løsning med lang levetid. Derfor har vi valgt å gå for en annen måte å gjøre det på, Gaia-arkitektene sin måte.

For det første er både etasjeskillet og gulvet bygget opp av bare mineralske materialer, altså materialer som ikke kan råtne: Slemmet Lecaplank med foliemembran (PE-duk) og påstøp. Ingen organiske materialer som treverk, spon- eller gipsplater med papir på, som kan bli fuktige og så ikke særlig lett tørker opp igjen.

Det er lagt inn rør for vannbåren varme i påstøpen i gulvet. Den varmen skal solfangerne levere.

Veggene er også bygget opp av et rent mineralsk materiale: Porebetong/lettbetong, som blir levert i store blokker og murt opp.

Etterpå er veggene pusset med hydraulisk kalkpuss.

Diffusjonsåpent og hygroskopisk
På denne måten blir både himlingen og veggene hygroskopiske og diffusjonsåpne, for å kunne regulere luftfuktigheten i rommet på en effektiv måte, uten mekanisk ventilasjon.
Himlingen er av trepanel som er behandlet med Faxe hvit lut, og veggene av porebetong er pusset med kalkpuss og malt med Keim silikatmaling.
På gulvet er det lagt fliser. Opprinnelig ønsket vi at flisene skulle legges i mørtel, men vi fikk ikke tak i noen murer som kunne gjøre det, så det ble et sementbasert fliselim i stedet. Skal være greit det også, i følge vår arkitekt Bjørn Berge.

I våtsonene, rundt badekar og servant har vi også valgt flislagte flater, rett og slett fordi det er lettere å holde rent.
Og vi dusjer ikke rett på veggen, men har installert et dusjkabinett. Det gir vesentlig redusert risiko for fuktskader. 

Nå er jo ikke fliser særlig diffusjonsåpne, men det er bare noen få m2, og det er nødvendig for at det skal fungere greit med renhold. Tanken er at resten av overflatene på veggene og himlingen skal stabilisere luftfuktigheten i rommet. Og det ser faktisk ut til å virke helt greit. Verken speilet eller brillene blir fulle av dogg etter en dusj.


Naturlig ventilasjon
Fra badet går det en loddrett luftekanal opp til over taket. Vi har ikke noen vifte, så avsuget baserer seg på enkel fysikk: Varm luft stiger. Åpningen ut til luftekanalen kan reguleres enkelt, manuelt, med en tallerkenventil. Tilluft til badet kommer via en overstrømsventil gjennom veggen fra stua.

De konstruksjonsløsningene vi har valgt, med vegger og tak som kan ta opp og avgi både fuktighet og varme, er en viktig forutsetning for at naturlig ventilasjon skal fungere godt nok. Men på denne måten slipper vi et dyrt, bråkete og vedlikeholdskrevende ventilasjonsanlegg.

Levetid
Plastpose-metoden kan selvsagt også fungere helt fint, forutsatt at plasten er hundre prosent tett overalt - og at den fortsetter med det i hele rommets levetid. Dette krever at det er gjort hundre prosent solid og nøyaktig håndverk og at man aldri kommer til å perforere plasten noe sted, feks når man henger opp armatur, innredning, knagger, dusjvegger og andre ting på veggene.

Man må også være klar over at et slikt diffusjonstett skikt ikke varer evig. Forsikringsbransjen opererer med en maksimal levetid på våtrom på 20 år.  Ofte holder de kortere enn som så. Etter ti år er forsikringsverdien av et flislagt bad resusert til det halve i forhold til da det var nytt, i følge brosjyra til eierskifteforsikringsselskapet Protector. Ti års garanti på baderom presenteres derfor som et godt tilbud!

Kondens og konsekvenser
En annen forutsetning er at ventilasjonen faktisk fungerer, dvs at den er dimensjonert rett og fungerer som den skal. I tillegg må den holdes vedlike med regelmessig renhold. Dette siste er nok dessverre også en forutsetning det ofte syndes mot. Er det kanskje sånn at det egentlig er for mye å forvente at en vanlig huseier skal overkomme?
Overflater som blir stående med mer eller mindre konstant fukt på grunn av kondens, vil fort bli begrodd med muggsopp og andre uhumskheter

Statistikken over skader og feil i våtrom er dyster og slike skader kan få alvorlige helsemessige følger for de som bor i huset. Lista over potensielle feil er også ganske omfattende: http://www.viivilla.no/Bad/Rehabilitering/Ti-fatale-feil-pa-badet-45190