fredag 25. november 2011

Solfangere, kledning, mur, skifer og glasstak

Solfangerne fra ASV-Solar skal forbindes med varmelageret i kjelleren. Siden systemet ikke skal være trykksatt, kan det være ganske enkle 25 mm PEX-rør (polyetylen), men de må ha konstant fall, altså uten noen bukter som det kan bli vannlås av. Og de må isoleres. Roar og Øyvind holdt på en stund på taket for å få lagt rørene rett, og uten å gå gjennom E-pappen og bordtaket.
Her ligger rørene påkopla, isolerte og testa og klare til bruk...            



Trond har holdt på med den liggende kledningen. Han har stått på som en helt!
Hvert bord blir lagt med en 5mm avstandskloss og skrudd fast. Her skal det bli god lufting på alle kanter.
















I kjelleren har murerne satt opp Lecavegger så vi skal være sikre på at det er tilstrekkelig bæring for jordsteinveggene som skal komme oppe i stua.
Samtidig har vi fått lagt inn to korte tverrvegger ved siden av pipa som bæring for ovn. Da har vi muligheten til å velge en oppmurt, plassbygd steinovn oppe i stua seinere, hvis vi velger å gå for det.


Heldigvis har Kong Vinter latt vente på seg litt mer i år enn i fjor. Dermed har vi kunnet få på plass takstigen, takskiferen, glasstaket over frokostverandaen og sist, men ikke minst solfangerpanelene fra ASV-Solar før det ble umulig å jobbe på taket.

Glasstaket er av 8 mm sikkerhetsglass og ble levert av Grimstad Glass. Det skal bli fint å sitte der og spise frokost i morgensola til våren.


Også på nordsiden av huset har det skjedd ting i det siste. Ringmuren for klimaskjermen er påbygd med to lag Leca og reisverket er blitt påbegynt.
Muren er forhøyet for at vi skal få god avstand fra bakken opp til nedkant av kledningen her.
Klimaskjermen skal romme boder i to etasjer, et overbygd inngangsparti og et lite vindfang.

Nå trer også husets endelige form tydeligere fram.





søndag 20. november 2011

Skifer, solfangere og små, søte jordbær



Øyvind og Trond fikk tidlig denne uka lagt ferdig alle takskifer-lektene oppå sløyfene. De er av 36x72mm tettvokst gran, med c-c avstand 20,5 cm. Avstanden er tilpasset skiferen som er 12x18 tommers dråpeskifer. På 36 mm tjukke lekter vil skiferen ligge støtt, og 72 mm bredde gir plass nok til å legge skiferen rett, selv om plasseringen av hakkene i kantene av hver stein varierer noe.
Et par stykker, både fotstein ("remser") og dråpe-stein, er tatt med opp for å måle nøyaktig og tilpasse bunnlekta.

Blikkenslageren fra Ventec as har også vært her og montert takrenner. Naturell aluminium, enkelt og greit, holder lenge og kan resirkuleres når de måtte være modne for utskifting.
Vi synes de ser fine ut også.
Transport er ikke bare enkelt. Dvs spedisjon må være en særegen business.
Onsdag i forrige uke ble våre solfangere sendt fra ASV-Solar i Holmestrand. Det er ca 2-3 timers kjøretur herfra. De ble lovt å være her på torsdag eller seinest fredag. Sendingen besto av 20 kollektorer pakket to og to, en pakke med beslag, en stor rull med polycarbonat-plater og en liten eske med styringsdings og duppeditter.
Ukas gjettekonkurranse: Hvor mange døgn tok det før de var framme?

6 døgn!
Det tilsvarer en gjennomsnittsfart på 1,39 km/t og må være ny rekord på strekningen, som i følge googlemaps er på 200 km.


Dessverre hadde flere av kolliene fått kjørt seg litt på vegen også:

- To av sol-kollektorene var såpass ødelagt at de måtte skiftes ut




- Polycarbonat-platene så ut som de var blitt slept bortover asfalten og overkjørt med kjetting...






- ...og et par av beslagene var, kanskje ikke så veldig pent, krølla sammen i hjørnet.


Bilder av elendigheten er veldig kjekt å ha, og skadene ble også notert på fraktbrevet før vi signerte at greiene var mottatt. 
Dermed ble det en del styr, men ASV-Solar var kjappe og heiv seg rundt og fikk sendt nye deler. Takk til dem for god service!

Men noen kan jobben sin også. Og gjør den ordentlig. Onsdag kom Helge Olsson med kranbil fra Liens transport her i byen. Med stor fingerferdighet på en rad med spaker, så det ut til å være en smal sak å laste opp våre 15 ferdigsorterte paller med takskifer og heise dem opp på taket. Øyvind og Trond sto klare og fordelte skiferhellene utover taket, de tynneste øverst og de tykkeste nederst og plass til å bevege seg imellom.





Hver eneste skiferhelle blir skrudd fast med to syrefaste skruer. Det går faktisk rimelig kjapt unna.
Her er Trond kommet helt til topps med det vi kan få på av skifer før vi får takstige-trinnene. De skulle det vise seg å være litt leveringstid på, siden vi gjerne vil ha dem også i naturell aluminium og ikke lakkerte i svart eller rødt.
De er lovt å komme på onsdag.






Solfanger-kollektorene må dermed ligge under presenning på taket og vente litt likevel. Men skifer-skruingen er kommet ganske langt, nesten halvveis, og verandataket borte ved østhjørnet er klart for blikkenslageren som kommer med takrenne på mandag og glassmesteren fra Grimstad Glass rett borti veien her, som kommer med glassene til verandataket på tirsdag. På onsdag kommer takstige-trinnene. Da kan vi endelig få skiferen og solfangerbeslagene ferdiglagt.
Det blir fint!

I det flotte høstværet i dag har vi "flyttet hagen". Et helt tilhengerlass med krukker og kasser med planter i er kjørt fra vår nåværende terasse og til hagen i Biestøa. Med denne flotte, milde høsten var det fortsatt litt mat å finne i kassene også; salat, jordskokker, ringblomster og diverse krydderplanter satte farge og smak på søndagsmiddagen.
Og ikke minst de fantastiske månedsjordbærene som fortsatt blomstrer, gir oss modne, søte bær, helt til vinteren kommer.






















mandag 14. november 2011

Tunge materialer - solid bæring

Et tak med skifer på, er tunge greier. Bare skiferen utgjør 50 kg pr kvm. Isolasjonen av trefiber skal pakkes sammen til 42 kg pr kbm - med isolasjons tykkelsen 0,5 m, vil det si ytterligere 21 kg pr kvm.
Nå er ikke taket over svalgangen mot øst isolert, men det blir likevel en del tyngde. For å bære den, har vi valgt stolper og dragere av malmfuru, som har vokst i skogen her i Aust-Agder og er levert av en bygdesag her i Grimstad, Skiftenes Sag.
Malmfuru er kjerneved av seintvokst furu, gjerne fra høyereliggende strøk og lav bonitet, naturlig impregnert med treets egne harpiksstoffer. Det regnes blant de mest miljøvennlige materialene vi har. Holdbarheten er det heller ikke noe å si på: Stavkirkene våre er gjerne bygd av malmfuru.


Stolpene er satt på fester som er boret ned i betongbjelkene som pelene bærer. Peler måtte til på grunn av overraskende dårlige grunnforhold på tomta her. De er stålkjernepeler, dvs rør med stålkjerner som er fylt med betong. De er boret ned gjennom opptil tolv meter med tildels ganske bløt leire og to meter ned i fjell. Det burde holde, selv for vårt forholdsvis tunge hus.















Også taket over vår lille frokostveranda utenfor kjøkkenvinduet, har fått solid bæring av lokal malmfuru. Oppå her skal det komme glasstak, så vi både kan sitte litt beskyttet under tak, samtidig som vi får godt med lys inn på kjøkkenet.













Men Skanska fortsetter å svikte. De har ikke blitt noe bedre til å fullføre og rydde siden i sommer.
Da de var her sist, 28. oktober, og støpte den siste delen av bæringen for stolpene til verandaen, lovte de å komme tilbake "på mandag" og fjerne forskalingen og avslutte jobben. Det er selvsagt ikke godt å vite hvilken mandag de egentlig mente, men i dag er den tredje mandagen gått, uten at vi har sett snurten av dem. Søppelet deres har vi plukket sammen selv og lagt i sekker. Det trenger ikke se ut som en søppelhaug på en byggeplass. Men betongsølet de har spredd rundt på plenen, er ikke så lett for oss å fjerne.

Sånn som dette ser det ut. Vi synes ikke det er greit.

Vi har ikke noe å utsette på jobben de har gjort, for all del, men det er ikke greit å måtte vente i ukevis og mase før de avslutter arbeidet de har tatt på seg og fått betalt for.

For å bære både taket med 5,5 tonn skifer på og i tillegg de 5,5 tonnene med jordstein som skal kle skilleveggen her inne i hovedrommet, er det satt opp solide ståldragere og oppå dem er det denne uka satt opp reisverk for veggen mot rommene oppe. Dermed har I-bjelkene i taket et forankringspunkt på midten også.

Så nå er det klart for å begynne på taktekkingen til uka. Håpet er å få skiferen og solfangerne på plass før vinteren setter inn. Vi håper den venter lenge!
Heldigvis ser den ut til å være litt treigere enn i fjor. Da hadde vi full vinter her på denne tida og hele prosjektet ble lagt - om ikke på is, så under snø.
I stedet for å bruke store mengder med strøm på å tine byggegropa og holde arbeidet gående, valgte vi å vente på våren.
Selv om vi da ble kraftig forsinket, skulle det vise seg å være et godt valg. Noe annet hadde også vært i strid med hele prosjektets grunnidé.


søndag 6. november 2011

Stein og tre og en liten kamel




Skiferen ligger nå ferdig sortert i paller, klar til å legges på taket. De tykkeste skal nederst - de tynnere øverst på taket. Men før skiferen kan legges må bæringen for taket over svalgangen mot øst, og vår lille frokostveranda mot syd, reises.





Materialene til det kom denne uka:
Solide dimensjoner av malmfuru, også den levert av Skiftenes Sag.

Før de kommer så langt må kledningen på østveggen på plass. På alle ikke-værutsatte yttervegger, som østveggen innenfor svalgangen og tørkeplassen vil være, skal vi ha liggende kledning av ikke fullt så tettvokst, men likevel høykvalitets gran.
Denne kledningen er av typen åpen, liggende, falset kledning, som blir montert med 5 mm klaring både over og under, for å få god lufting.
Øyvind og Trond har valgt å skru kledningen. Det skal gå like fort som å spikre og vil holde mye bedre. En helt ny type skruer går fint inn i treverket uten at de lager masse fliser rundt kanten
Onsdag denne uka kom en representant for vindusleverandøren NorDan, Hanne Knutsen, for å vise deres nye system med metall-profiler for å montere passivhusvinduene, med U-verdi 0,7 med god tetting.
Det ser ut til å være en interessant løsning for oss. Forutsetningen er at vi får vinduene før vi må til med kledningen der den skal være stående. Knutsen klarte det også: Hun ordnet så leveransen ble fremskyndet med nesten to uker. Bra service, altså!

Vi hadde egentlig ønsket oss vinduer der karmen var isolert med kork, men etter å ha sjekket med flere både svenske og danske leverandører, fant vi ingen som kunne levere innadslående vinduer med korkisolasjon og lav U-verdi.

Et kompromiss ble derfor nødvendig: NorDan sine N-tech 0,7- vinduer er riktignok Svanemerket og dermed blant de mest miljøvennlige på markedet, men isolasjonen i karmen er polyuretanskum, et produkt vi helst vil unngå. Det har vi klart i de konstruksjonene vi selv kan bestemme fullt ut over, inkludert tettingen rundt vinduene, men altså ikke denne lille stripa inni vindusrammene. Det er tross alt en liten kamel å svelge.