Farlig fukt

Som et lite apropos til forrige blogginnlegg om våtrom som tåler vann,
dukket denne artikkelen opp i Aftenposten i dag: 

Overlege Jan Vilhelm Bakke.

Aftenpostens Arkivfoto: Tor Erik H. Mathiesen

Fukt i huset er like farlig som passiv røyking.

Det er overlege Jan Vilhelm Bakke, tilknyttet NTNU, som har skrevet doktorgrad om inneklima, som konkluderer som dette, i følge Aftenposten.

To av tre bad
I følge Aftenpostens gjengivelse av Anticimex sin boligskaderapport, er mindre enn ett av tre norske bad i god stand. Ett av to har skader eller sannsynlighet for skader som trenger utbedring innen 3-5 år. Fuktskader er dominerende.

Innredede kjellere og sokkeletasjer står det visstnok enda dårligere til med: To av tre har skader som trenger utbedring innen få år.
Aftenposten skriver ikke så mye om årsakene til at skadene oppstår. Men det er en kjent sak at vann som havner på feil sted og blir stående der, gir skader. Ofte er skadene usynlige, og det er ikke bare lekkasjer det er snakk om.

Luftlekkasje eller kuldebro gir kondensering og muggvekst.

Kuldebroer og luftlekkasjer
Fuktig luft kondenserer på kalde overflater. Hvis de overflatene blir stående fuktige, får man et supert underlag for muggvekst, selv i et alminnelig oppholdsrom der luftfuktigheten ikke varierer så mye som i et bad.
Hvis det er kuldebroer, får vi kondensering på den kalde flaten, som på bildet, som er fra et hjørne mot en yttervegg i et to år gammelt bolighus.
Hvis det oppstår luftlekkasjer som følge av hull i fuktsperra eller dårlig tetting, kan kondenseringen oppstå inne i konstruksjonen. Da synes den ikke, men gir like store problemer for inneklimaet.
Vil du vite mer om hvordan man kan avdekke fuktskader som ikke synes, kan du lese her.

En annen metode
I stedet for de vanlige våtromsmetodene, har vi til våre våtrom valgt mineralske og diffusjonsåpne overflater og hygroskopiske byggematerialer. Slike materialer og overflater er i stand til å ta opp og avgi fuktighet ettersom luftfuktigheten varierer i baderommet. Da får vi ikke kondensering på overflatene.
Huset er bygget uten kuldebroer og uten luftlekkasjer.
Dette mener vi er en bedre løsning enn å prøve å sperre for all fuktvandring.  Metoden med å prøve å tette veggene fullstendig for all fuktvandring, må vel snart ha vist at ikke holder særlig lenge i praksis. Mye tyder på at et slikt bad som vi bygger, vil holde lenger.